21-åringen fra Brumunddal og Bagdad lå i koma fram til begynnelsen av september og er fortsatt innlagt for rehabilitering ved Sunnaas sykehus. Han forklarte seg i retten torsdag fra rullestolen.
Når små mål
Han la ikke skjul på at tiden etter har vært tung, men forklarte stolt at han stadig når små mål han setter seg i hverdagen. Nylig kunne han også reise seg fra rullestolen og stå på eget bein igjen, og han overvant frykten for å vitne i retten.
21-åringen kom til Norge fra Bagdad for tre år siden, og var en av mange som gjemte seg ved pumpehuset 22. juli.
Da Breivik ankom stedet og begynte å skyte, la han seg ned på bakken med hendene beskyttende over hodet . Han ble skutt først i beinet og i skulderen – noe senere i buken.
– Jeg prøvde å holde meg våken, for jeg visste at jeg ikke ville våkne igjen hvis jeg mistet bevisstheten. Jeg begynte å snakke til meg selv og sa at «greit, nå må jeg tåle denne smerten. Jeg skal dø en gang, men ikke på Utøya og ikke nå,» forklarte han via sin tolk i retten.
Ropte på morsmålet
Da Breivik hadde gått, så han flere personer maltraktert av skuddene. 21-åringen beskrev i retten at han først begynte å rope på hjelp på morsmålet da han så en båt nærme seg.
– Jeg så døde mennesker rundt meg, og det føltes som en eksplosjon bare jeg hadde overlevd. Jeg trodde først jeg var i Irak, for jeg tenkte at det er helt umulig at noe sånt kan skje i Norge. Men så skjønte jeg at det var feil, så jeg begynte å rope på norsk, forklarte han.
– Bedre liv enn ham
– Det har vært den vanskeligste perioden i mitt liv, svarte han kort, da aktor Svein Holden spurte ham om hvordan tiden har vært. 21-åringen ble skutt tre ganger og måtte amputere venstre arm og bein.
– Hvordan går det med deg i dag? ville Holden vite.
– Jeg begynte etter hvert å tenke at alt som har skjedd, ikke må hindre meg i å leve videre. Så tenker jeg på hvor han er i dag og hvor jeg er. Jeg er på et sykehus, og uansett problemene jeg har opplevd, så lever jeg et bedre liv enn ham, sa Hamed med henvisning til Anders Behring Breivik.
Skeptisk til politimenn
Truffet av kuler tre ganger, reddet Mathias Eckhoff (21) livet ved å svømme anslagsvis 1.500 meter ut i Tyrifjorden. Ti måneder etter 22. juli reagerer fremdeles 21-åringen dersom han ser politimenn som går alene.
– Jeg er usikker på politimenn, i hvert fall hvis de kommer i politibil alene, sa Eckhoff da han vitnet i terrorsaken torsdag.
21-åringen fra Eigersund søkte ly bak pumpehuset sammen med mange andre 22. juli. Under forklaringen i Oslo tingrett torsdag fortalte han hvordan Anders Behring Breivik hadde forsøkt å lure ofrene fram fra skjulestedene ved å si at han var fra politiet.
Bare kort tid etter begynte imidlertid skuddene å falle. 21-åringen registrerte plutselig at han var skutt i låret. Deretter ble han truffet i lysken. I fulle klær fikk han kastet seg i vannet og la på svøm. Fordi han var skutt i beina kunne han bare svømme med armene.
Ute i vannet traff han først en, siden flere, som svømte vekk fra øya. Om lag 1.500 meter ute i Tyrifjorden ble han plukket opp og brakt i land.
Skutt ved vestspissen
Einar Bardal (16) fra Oslo var den siste som forklarte seg før retten tok lunsjpause torsdag. Sammen med rundt 30 andre flyktet han forbi pumpehuset og forsøkte å skjule seg ytterst på vestspissen på Utøya.
– Jeg lå i fosterstilling helt ytterst på spissen da jeg hørte et veldig høyt smell, og så ett til, som var det skuddet som traff meg, fortalte Bardal.
Han sier han ikke merket at han ble skutt, men så at vannet rett nedenfor ham ble farget rødt av blod som dryppet fra ansiktet hans.
Følger saken
Prosjektilet rikosjetterte i en stein først, og totalt ble 150 fragmenter operert ut fra ansiktet hans. Også kneet ble truffet, men legene bestemte seg for å la fragmentene bli værende der.
– De var redd de ville skade beinet mer ved å operere. Fragmentene plager meg ikke, og fysisk har jeg nesten ingen problemer, fortalte Bardal.
17-åringen har slitt med skolegangen denne våren og har brukt all konsentrasjon på å følge saken.
– For meg har det vært det eneste å gjøre. Jeg har alltid hatt lyst til å vite alt, men det blir veldig slitsomt i lengden, forklarte 16-åringen. (NTB)
