Journalist Kjetil Østli i Aftenposten skapte debatt da han i fjor kom med et likestilt brøl og raste mot papparollen.
«Nylig ble jeg også hund. Barna mine festet en tråd rundt halsen min, og sa halsbånd, og de slang imaginære kjøttbein hit og dit, og ropte Hent det! På alle fire! Da jeg bjeffet rundt med rumpa i været, innså jeg: Jeg er blitt et uverdig menneske,» skrev Østli.
Trøsten er at god kontakt mellom barn og far kan være med på å minske risikoen for at barnet får atferdsvansker (selv om det kanskje ikke virker sånn på avsnittet over). Og jo tidligere, desto bedre.
Tidligere forskning viser at hendelser tidlig i livet kan ha mye å si når det gjelder utviklingen av atferdsproblemer. Nå har britiske forskere sett nærmere på fars rolle, skriver forskning.no.
En studie av 192 familier viser at sannsynligheten for atferdsproblemer i ettårsalderen var betydelig lavere dersom pappaen hadde vært positivt engasjert da babyen var rundt tre måneder. I de tilfellene hvor faren hadde hatt lite kontakt med spedbarnet, eller hadde vært fjern og opptatt i sine egne tanker, var risikoen for trøbbel større.
- En god tid
De tre fedrene Rune Bjugan, Bjørn Strøm og Cyril Carrez er enige i at det er viktig at fedre også får god kontakt med barna.
- Jeg tror det er viktig for barna at begge foreldrene får tid sammen med barna, sånn at ungene ikke blir vant til at det bare er mor som er der. Det tror jeg har en stor verdi, sier Bjørn Strøm, som er far til Pål på åtte og en halv måned.
Også Bjugan og Carrez ser verdien i at far er til stede, men Bjugan mener det er viktig at mor tar permisjon de første månedene.
- Jeg tror det er viktig at mor er der helt i begynnelsen. Dessuten er det mye morsommere som far å ha permisjon når barna er litt eldre. Nå skjer det noe nytt hele tida, smiler han.
Den trygge basen
Willy-Tore Mørch er professor og ekspert på barnepsykologi. Han bekrefter at spedbarnsfasen er viktig for babyens tilknytningen til foreldrene.
- Når foreldre engasjerer seg i ungene sine gjennom lek og sosialt samvær, utvikles det positive og gode relasjoner mellom foreldre og barn. Det gjør barna mer robuste, sier Mørch.
Når dette svikter, kan det altså ligge en kime til atferdsproblemer der. Foreldre får nemlig rollen som en «trygg base» allerede når barnet er bare noen måneder gammel.
- Når ungen kommer i en usikker situasjon senere i livet, er den basen viktig. Og den trygge basen må etableres. Om foreldre ikke bidrar til det, kan det gi mer sårbare barn senere, sier Mørch.
- Kjønn er uvesentlig
Han tror imidlertid ikke det er vesentlig om det er mor eller far som bidrar med denne trygge basen, og stiller seg skeptisk til at kjønn skal spiller en så stor rolle som studien antyder.
- Det er viktig at et barn har nære kontaktpersoner, men jeg tror det er konkludert litt kjapt med tanke på fars rolle. Mange faktorer spiller inn ved utvikling av atferdsproblemer, sier Mørch, og legger til at denne studien ikke fanger opp alle faktorene.
Og ganske riktig: Forskerne kunne ikke si noe om hvorvidt manglende pappakontakt faktisk førte til atferdsproblemer. Fjerne fedre kan for eksempel skyldes problemer mellom foreldrene, eller generell mangel på omsorg i familien.
- Det er for tidlig å trekke konklusjoner, disse studiene fanger ikke opp alle faktorene, sier Mørch.
- Men du anbefaler likevel fedre å engasjere seg tidlig?
- Ja, absolutt. Fedre blir like flinke til å ta seg av ungene, og får like nære relasjoner til dem som mødre gjør, når de engasjerer seg tidlig. Og det er viktig for barnet, sier Mørch.
- Så det er ingen grunn til å backe unna og overlate barnets første måneder til mor?
- Nei, absolutt ikke. Men det er ikke for å forebygge atferdsproblemer, det er fordi det er viktig for barnets utvikling at begge engasjerer seg.
samfunn@dagsavisen.no
