Det betyr at det ikke er mulig å etterprøve hva Breivik faktisk har sagt til psykiaterne. Det er heller ikke mulig å se eller høre hvordan samtalene forløp.

- Dette er uheldig og bør endres slik at premissene kan etterprøves av partene og retten. I 2012 må man kunne forvente bedre notoritet og opptak - ikke håndskrevne notater, sier advokat John Christian Elden til Dagsavisen.

Hans kontor representerer 170 ofre for terroren som rammet Norge 22. juli i fjor.

- Manglende etterprøvbar dokumentasjon svekker rettssikkerheten. Lyd- og videoopptak gir samfunnet innsikt og mulighet for kontroll. Det har langt større verdi enn en upresis gjengivelse og fortolkning av en skriftlig erklæring, sier Elden.

Han mener et 36-timers videoopptak av de 13 samtalene kunne ha vært av stor verdi for de nye psykiaterne, Agnar Aspaas og Terje Tørrissen. Ikke minst fordi Breivik nekter å snakke med dem - og fordi han hevder at 80 prosent av sakkyndigrapporten er latterlig oppspinn fra Sørheim og Husbys side.

Det kan Breivik nå begrunne i sin varslede kronikk, i trygg forvissning om at innholdet i samtalene han hadde med psykiaterne ikke ble dokumentert med lyd og bilde.

Lav vitenskapelighet

Siri Erika Gullestad, professor i klinisk psykologi, mener det er beklagelig lav vitenskapelighet i rettspsykiatrien, og at faget henger etter. Hun er helt enig i at de 13 samtalene Sørheim og Husby har gjennomført med Breivik burde vært teipet:

- Rapporten om Anders Behring Breivik har til de grader synliggjort at diagnosen og konklusjonen er et resultat av et klinisk skjønn. En helt rimelig slutning er at et observert materiale må være tilgjengelig for andre på video- og lydopptak. Ellers blir dette et privat univers, sier Gullestad.

- Jeg synes det er beklagelig at andre ikke kan gå inn og observere hva primærobservatørene har gjort. Dette kravet stilles i forskning, påpeker hun.

Ingen hindring for opptak

- Det er ikke noe krav at de sakkyndiges arbeid skal kunne etterprøves, og jeg kjenner ikke til at man har utredet det, sier Tarjei Rygnestad, leder av Den rettsmedisinske kommisjon, og legger til:

- Det er ikke noe til hinder for lyd- og bildeopptak i rettspsykiatri, men det kreves at observanden vil det og samarbeider. Det er frivillig.

Rygnestad vedgår at det er betimelig å stille spørsmål om hvorfor dette ikke gjøres. Men han kan se for seg at det kan bli problematisk i en del tilfeller.

- Hva hvis observanden nekter? Alt skal være frivillig, understreker Rygnestad. - Og hvor skal det i så fall legges fram, og skal det alltid presenteres, spør han.

- I andre rettsmedisinske undersøkelser, for eksempel i laboratorie-fag som genetikk og toksikologi, er det relativt detaljert dokumentasjon, forteller han.

Rygnestad legger til at heller ikke alt som foregår i retten er etterprøvbart og dokumentert med lyd og bilde.

Må ty til politiavhør

Ønsker de sakkyndige å se hvordan Anders Behring Breivik oppførte seg rett etter terrorangrepet 22. juli og fram til i dag, må de altså ty til politiavhørene. Alle de 170 timene Breivik har sittet i avhør er dokumentert på video.

Politiets erfaring er at vitner og tiltalte sjelden går fra sine forklaringer når avhøret er sikret på bånd. Det blir heller ikke motstridt i retten. Lyd- og bildeopptak avdekker også hvilke avhørere og teknikker som produserer mest korrekt informasjon.

Psykiater Pål Abrahamsen og spesialpsykolog Pål Grøndahl bekrefter at det ikke stilles krav til etterprøvbar dokumentasjon i form av lyd- eller videoopptak av samtaler med deres rettsoppnevnte observander.

- Jeg er enig i at man bør dokumentere bedre. Det gjør vi altså ikke. Det er ikke diskutert, erkjenner Abrahamsen.

- Intervjuene mine er ofte veldig usammenhengende. Jeg skriver stikkord. Så renskriver jeg notatene sammen når jeg kommer hjem. Et sakkyndigoppdrag er ikke et vitenskapelig prosjekt som nødvendigvis skal etterprøves, men et grunnlag for å gjøre seg opp en mening.

- Ville det hemmet arbeidet ditt å bruke videoopptak?

- Nei, det hadde vært greit det. Jeg gjør det i andre sammenhenger.

- Tror du pasientene ville vegret seg for å snakke? At en psykotisk eller paranoid person ville reagert negativt på å bli filmet?

- Nei, nei. Det er helt irrelevant. Pasientene tåler det. Det er vi psykiatere og psykologer som ikke er vant til å gjøre det.

- Hva er argumentene for bare å ta notater - for hånd eller på PC - i møte med observanden?

- Vet du, de smuldrer hen når du begynner å spørre sånn, svarer Abrahamsen.

Andre sakkyndige Dagsavisen har snakket med mener at dette skyldes at hele legestanden er privilegert: De blir sjelden ettergått, men har hatt den nødvendige respekt i kraft av det de sier. Etterprøvbar dokumentasjon vil forutsette mindre lemfeldighet - og større åpenhet og nøyaktighet.