Direktoratet startet med prøvene i mars 2010 etter å ha mottatt tips om at en del somaliere som søkte om familiegjenforening med den andre ektefellen i Norge i virkeligheten var søsken.

Av dem som så langt er testet, har rundt 40 prosent enten trukket søknaden, ikke møtt til test, eller tatt den og da fått påvist søskenrelasjon. I år har direktoratet startet tilsvarende programmer i Etiopia og Eritrea.

UDI kaller DNA-prøven for et tilbud. Det reagerer Datatilsynet på, de er ikke blitt kontaktet i saken.

– For å avsløre slektskap, kan dette fremstå som nødvendig. Men jeg reagerer på grunnlaget for prøvene. Dette er ikke et tilbud man kan takke nei til. Derfor stusser vi på bruken av begrepet samtykke. Her er det en skrøpelig juridisk konstruksjon ut ifra manglende frivillighet, sier avdelingsdirektør Kim Ellertsen i Datatilsynets jurdiske avdeling til NTB.

Så langt har UDI Justisdepartementet på sin side.

– Det er Utlendingsdirektoratets oppgave å sørge for at alle saker blir best mulig opplyst, slik at man kan fatte riktige vedtak. Disse testene er et ledd i det arbeidet, sier justisminister Grete Faremo (Ap) til NTB.

Tirsdag holdt hun et halvtimelangt innlegg i Oslo om familieinnvandering på UDIs vårkonferanse om dette temaet.