– «Worst case» er at vi fortsetter som i dag, det kan gi en oppvarming på opp mot seks grader, sier miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV) og holder pusten et øyeblikk før han fortsetter:

– Jeg tror vi kan kalle det et katastrofescenario.

 

Tre hovedscenarier

I dag er Solhjell vert for en klimakonferanse i Oslo som han selv karakteriserer som et «kick off» i arbeidet med å få på plass en global og juridisk bindende klimaavtale. Forhandlingene om en slik avtale skal etter planen sluttføres i 2015.

Solhjells mål er at Norge skal spille en nøkkelrolle i forhandlingene. Før han tar imot EUs klimakommissær Connie Hedegaard og de andre deltakerne streker han opp tre hovedveier for klimaet fram mot 2050. En av dem er å fortsette i dag, noe Solhjell altså karakteriserer som et katastrofescenario.

– Heldigvis er ikke det det mest realistiske, for det skjer jo en del ting, sier han og fortsetter med det han kaller et «mellomscenario», der man har tatt alle løfter land har gitt, og tolket dem mest mulig positivt. Men selv med dette vil vi ifølge Solhjell få en oppvarming på opp mot fire grader, langt over målet om å begrense den globale oppvarmingen til to grader sammenlignet med førindustrielt nivå.

 

– Avgjørende år

Solhjell viser til ferske lekkasjer fra FNs klimapanel.

– Budskapet er at tidsvinduet for å nå togradersmålet kan gå ut i løpet av få år. Jeg tror vi må kunne si at det er en kritisk situasjon for klimaet i årene som kommer. Årene fra nå til 2015 kan avgjøre om vi i det hele tatt kan nå målet, sier ham.

Mens temperaturen stiger synes den politiske viljen til å underlegge seg internasjonale forpliktelser å være heller kjølig i sentrale land. Likevel sier Solhjell at han tror det er mulig å få på plass en juridisk bindende avtale innen 2015.

– Det er mitt klare mål, men det vil bli tøft. Det er for det første mulig fordi det har stor støtte fra flertallet av verdens land. De fleste vestlige land, og de fleste u-land, er for det. For det andre klarte man faktisk i Durban å bli enige om at man virkelig skal prøve det, sier Solhjell.

Miljøvernministeren legger til at mange på en helt annen måte enn tidligere får kjenne konsekvensene av klimaendringene.

– Forsikringsutbetalingene etter Sandy i USA nærmer seg anslag opp mot 100 milliarder dollar. Det er like mye som alt verden har lovt i klimabistand til sammen. I et land som Kina har de enorme problemer med luftforurensning i byene, og med klimarelaterte problemer på grunn av avskoging på landsbygda. Klimaproblemene slår inn i økonomiene mye tyngre enn tidligere, sier Solhjell.

 

– Blir tøft

At det likevel vil bli tøft å få på plass en avtale, mener Solhjell først skyldes viktige land som Kina og USA.

– De gjør en del hjemme, men er lite villige til å underlegge seg internasjonale forpliktelser, sier han.

At klimaendringene slår tyngre inn i økonomien gjør likevel at Solhjell tror på et avgjørende skifte i holdningen til klimaendringene.

– Husk at klima på mange måter har vært et idealistisk spørsmål, noe vi som er opptatt av generasjonene etter oss har vært veldig opptatt av. Men det er feil. Klimaendringene skjer nå, sier Solhjell og smeller pekefingeren i bordplata.

 

Tre punkter

Solhjell streker opp tre punkter for sin strategi i arbeidet med en global klimaavtale.

* Solhjells første punkt er at Norge skal være ledende i arbeidet med en ny avtale. Denne rollen vil Solhjell blant annet bruke til å bryte ned skillet mellom i-land og u-land, noe han hevder er nødvendig for å komme videre.

– Mange i-land og u-land har felles interesser og synspunkter, mens land som USA og Kina står imot det. Vi kommer til å bygge allianser med land i sør på en sterkere måte enn tidligere, i tillegg til alliansepartnere som EU.

* Det andre punktet er handling. Solhjell viser til at en ny avtale etter planen skal være operativ fra 2020, og at det krever tiltak som kan gi rask effekt. Han vil derfor bruker mer penger og krefter på det han karakteriserer som «førstehjelp for klima», eller såkalte kortlivede klimadrivere, som i motsetning til CO2 har relativt kort levetid i atmosfæren.

* Solhjells tredje punkt er at Norge må være forberedt på å trappe opp selv.

– Det som var bra nok i 2008 var ikke bra nok i 2012. Og det som bra nok i klimaforliket i 2012 kommer ikke til å være bra nok i 2016, sier han.

 

Betinget optimist

På tross av problemene med å få på plass en juridisk bindende avtale er Solhjell optimist.

– Den miljøvernministeren som ikke tror på dette bør heller begynne som forsker, da kan man jo lene seg tilbake og være skeptisk.

Optimismen er likevel ikke betingelsesløs.

– Jeg er klar over at det blir vanskelig, jeg var i Doha selv og så hvor utrolig vanskelig det var å bli enige om selv små ting, sier han og legger til at han tror vi er på vei inn i en periode som kan ligne på årene fram mot klimatoppmøtet i København i 2009, der forhandlingene havarerte.

– Vår jobb blir å sørge for at det ikke ender som i København, men at det nå ender med den avtalen verden må ha i 2015, sier han.

espen.lokeland-stai@dagsavisen.no