Både endringer av bilavgiftene, renere nybiler og mer bruk av biodrivstoff bidrar til at utslippene er på vei ned, går det fram av tall Dagsavisen har fått fra Samferdselsdepartementet.
Daniel Fossberg (35) er blant dem som bidrar til å begrense CO2-utslippene. Sivilingeniøren, som er bosatt i Oslo og jobber i Sandvika, kjøpte en elbil for en måned siden. Fossberg, kona og deres tre barn har en bensindrevet bil fra før, men 35-åringen er veldig fornøyd med sin nye investering.
– Hensynet til miljøet var en veldig viktig grunn til at jeg kjøpte elbil. Men man sparer også mye penger, og det er veldig praktisk å kunne kjøre i kollektivfeltet hvis det blir kø, sier Fossberg.
Selv om bruk av elbil foreløpig står for en liten del av den anslåtte reduksjonen i CO2-utslipp, er ikke Fossberg i tvil om at mye vil endre seg på sikt.
– Hvis kommuner og andre større virksomheter går foran og bruker elbil, vil vi få se store, positive endringer. Dette er framtida, mener Fossberg.
Det er nå drøyt fire år siden regjeringen og opposisjonspartiene, med unntak av Frp, ble enige om klimaforliket.
«Partene mener det nå er realistisk å anta reduksjoner i de norske klimagassutslippene på 15–17 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2020 når skog er inkludert», heter det i pressemeldingen Miljøverndepartementet sendte ut 17. januar 2008.
En femdel av kuttene
For transportsektorens del var det snakk om reduksjoner på 2,5 til 4 millioner tonn, altså om lag en femdel av de totale kuttene.
– Det vil nok være overraskende for folk flest at vi har kommet så langt som vi har gjort, sier samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp).
Klimaforliket ble mottatt med begeistring, men etter hvert begynte stadig flere å komme med innvendinger. Det at regjeringen har utsatt klimameldingen hele fire ganger, har gitt kritikerne vann på mølla.
Nå er det grunn til å tro at i alle fall deler av kritikken vil stilne, i og med at regjeringen faktisk kan vise til resultater for transportsektoren. Kleppa kan forklare hva som har virket i gunstig retning, og viser til framskrivinger av nasjonalbudsjettet for 2011:
* En endring av engangsavgiften har gjort det økonomisk gunstig å kjøpe biler med lavt CO2-utslipp. Effekten av dette vil være CO2-utslipp som er 0,4 millioner tonn lavere i 2020.
* EUs stadig strengere krav til bilindustrien, bidrar til stadig lavere CO2-utslipp. Også dette vil gi CO2-kutt på 0,4 millioner tonn i 2020.
* I 2010 påla regjeringen bensinstasjonene å øke innblandingen av biodrivstoff i diesel fra 2,5 til 3,5 prosent. Også dette tiltaket vil redusere CO2-utslippene med 0,4 millioner tonn.
* Andre endringer, som ikke skyldes politiske vedtak, vil gi en reduksjon i CO2-utslippene på hele 1,3 millioner tonn.
– En god del av dette skyldes endret befolkningsstruktur og nye bosetningsmønstre. Utgangspunktet er en modell utarbeidet av Finansdepartementet, opplyser Kleppa.
Til sammen gir dette CO2-kutt på 2,5 millioner tonn.Selv om det er knyttet usikkerhet til «andre endringer», er regjeringen ikke fullstendig avhengig av denne reduksjonen for å oppnå målsettingen for transportsektoren, påpeker Kleppa. Flere tiltak som kommer i tillegg til de nevnte, vil nemlig også ha en CO2-dempende effekt, går det fram av det som omtales som «grove anslag» av Samferdselsdepartementet.
* Jernbaneprosjekter i perioden 2010 til 2019, vil føre til CO2-kutt på anslagsvis 0,15 millioner tonn i 2020, ifølge Jernbaneverket.
* Fornybardirektivet, om elektrisitet fra fornybare energikilder, som ble vedtatt av Stortinget før jul, vil føre til CO2-kutt på 0,6 millioner tonn i 2020, anslår Kleppa.
* Raskere innfasing av elbiler vil kunne kutte CO2-utslippene med fra 0,04 til 0,1 millioner tonn.
* Belønningsordningen, med millionbeløp til byer som satser på tiltak som begrenser biltrafikken, vil føre til kutt i utslippene på mellom 0,06 og 0,13 millioner tonn. Køprising og parkeringsrestriksjoner er sentrale stikkord her.
* Økt satsing på sykkel kan også føre til CO2-kutt. Effekten er mer usikker, men den blir anslått til mellom 0,05 og 0,1 millioner tonn.
Summert tilsier disse siste tiltakene reduksjoner i CO2-utslippene på om lag én million tonn.
– Dette tilsier at samferdselssektoren er innenfor målet satt i klimaforliket. Til tross for dette er vi på ingen måte i mål. Vi ønsker nye og offensive grep i den nye klimameldingen, forsikrer Kleppa.
Fakta om klimaforliket
17. januar 2008 ble regjerningspartiene Ap, Sv og Sp samt opposisjonspartiene H, KrF og V enige om en nasjonal klimadugnad.
Frp var ikke med på forhandlingene.
Forliket innebærer at Norge framskynder målet om å bli klimanøytralt fra 2050 til 2030.
Samtidig er målet reduksjoner i de norske klimagassutslippene på 15-17 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2020.
To tredeler av de totale utslippsreduksjonene skal tas innenlands.
Miljøorganisasjonene mener forliket innebærer et minimum av kutt. Andre mener det er for ambisiøst.
LO-leder Roar Flåthen er blant dem som har vendt forliket ryggen. Han hevder norske kutt vil bli for dyre.
Frps klimapolitiske talsmann, Ketil Solvik-Olsen, har omtalt forliket som ren ønsketenkning.
Kilder: Miljøverndepartement og Dagsavisen arkiv
