– Prisen for minkskinn har ikke vært høyere siden 1987. Det er veldig hyggelig å produsere mink om dagen, sier markedssjef Torkil C. Tveter i Norges Pelsdyralslag til Dagsavisen.

På 60– og 70-tallet ble pelsdyrnæringen kalt «landbrukets Mercedes». Mange bønder bygde seg opp millionformuer, og i 1987 passerte omsetningen 500 millioner kroner, før prisen på skinn falt kraftig. Nå har det snudd igjen. I 2009, 2010 og 2011 omsatte pelsdyrnæringen for henholdsvis 230, 320 og 350 millioner kroner. Og den kraftige veksten fortsetter. Næringen regner med at omsetningen i 2012 vil være hele 450 millioner kroner, ikke langt unna omsetningen i jubelåret 1987.

 

Til utlandet

Dagsavisen skrev i går om pelsdebatten som har rast etter høstens nye avsløringer i pelsdyrnæringen. Dyrevernalliansen har frarådet alle nordmenn å kjøpe eller bruke pels. Men det bekymrer ikke Norges Pelsdyralslag.

– Hvis nordmenn slutter å kjøpe pels, vil det ikke påvirke pelsdyrnæringen i Norge. Det eneste som skjer er at nordmenn blir kalde, sier Tveter.

Ifølge Tveter ender skinn fra norsk pelsdyrproduksjon nemlig i forsvinnende liten grad opp i norske butikker. Norske skinn selges på auksjoner i Finland og Danmark, hvor oppkjøpere fra hele verden er representert, før ferdige pelsprodukter produseres i blant annet Hellas og Hongkong.

– Kina er blant de største oppkjøperne. De elsker norsk pels og selger sine egne skinn til Russland, forteller Tveter.

 

– Kunnskapsløst

Dyrevernalliansen reagerer kraftig på Tveters utsagn om at det eneste som skjer hvis nordmenn slutter å kjøpe pels, er at «nordmenn blir kalde».

– Det er både flåsete og kunnskapsløst sagt. Han vet i likhet med alle andre at det er mange tiår siden man trengte pels for å holde seg varm om vinteren. Etterspørsel etter pels styrer markedet. Når Norge og resten av Europa tar avstand fra pels, vil antipels-trenden kunne spre seg til Kina. Kina ser jo til Vesten, så på sikt vil våre pelsholdninger ha en smitteeffekt på det internasjonale markedet, sier informasjonsrådgiver Karen Frivik i Dyrevernalliansen.

 

Pels på moten

Om salget av pels er økende eller minkende i Norge er vanskelig å fastslå med sikkerhet, ifølge Tveter. Årsaken er at pels selges i utallige former – både som rene pelskåper – men også i vesker, jakkeslag og hetter.

– Spesialbutikkene som kun selger pels, har hatt en nedgang de siste årene. Men samtidig opplever vi en økende interesse for plagg med pels som selges i andre motebutikker og kleskjeder, sier Tveter.

Leder av Senterungdommen, Sandra Borch, ga i Dagsavisen i går sin støtte til pelsdyrnæringen. Mandag, da EU mottok Nobels fredspris, la Borch ut følgende melding på Twitter: «Det beste med denne dagen er at kronprinsessen og dronningen stiller i pels på utdelingen. Fantastisk!». Det førte til kraftige Twitter– og bloggreaksjoner.

– Det er påfallende at Borch i Dagsavisen bare er opptatt av «drapstrusler» og lignende som er blitt slengt etter henne på Twitter. Hun omgår helt den faglige debatten rundt pelsdyrholdet. Det eneste argumentet som står tilbake er pengene. Borch applauderer tydeligvis utstrakt grad av dyreplageri for at noen få mennesker skal tjene noen kroner ekstra. Vil bøndene ha en slik representant, spør Frivik.

 

Les også Dagens leder.

 

Ikke mer uglesett enn før

Trendforsker Michelle Orme kan fortelle at både oppmerksomhet om pelsdyrnæringen, og pelslysten til nordmenn, har variert de siste årene.

– Pels som trend har variert både internasjonalt og nasjonalt i løpet av de siste tiårene. På 90-tallet var det for eksempel supermodellene som kjørte nakenkampanje mot pels. Men jeg tror ikke at pels vil bli fraværende i motebildet. Også i dag er pelsbruken utstrakt men nå mer som detaljer på klær og tilbehør.

markus.weisser@dagsavisen.no