Det offentlige politiske Norge har inngått et historisk taushetsløfte der man ikke ønsker debatt om at vi har deltatt i krig i Afghanistan de siste åtte årene. Dette er dommen forfatter, journalist og samfunnsdebattant Erling Borgen feller over norsk utenrikspolitisk debatt i boka «Fredsnasjonens hemmeligheter», som lanseres i dag. I boka, utgitt på Forlaget Manifest, utfordrer Borgen bildet av Norge som humanitær stormakt og fredsnasjon, blant annet gjennom historier om våpenindustrien og norske elitesoldater i Afghanistan.

I tillegg til en generell kritikk av norsk utenrikspolitikk serverer Borgen en sviende kritikk av rollen SV har spilt som regjeringsparti. Borgen har viet et eget kapittel til SV. Under tittelen «Fredspartiet» går forfatteren rett inn i en strid som de siste årene har preget SV, om regjeringsdeltakelse og partiets historie som fredsparti tuftet på motstand mot Nato.

– SV har sviktet sin historiske opposisjonsrolle, i realiteten har vi ikke lenger noen utenrikspolitisk opposisjon. For meg er det helt uforståelig at SV glemmer den historien partiet er tuftet på, sier Borgen til Dagsavisen. I boka skriver han at «det alvorligste med SV som regjeringspartner er at partiet har avskaffet den utenrikspolitiske opposisjonen på Stortinget» og at «gjennom å vurdere regjeringsdeltakelse som viktigere enn debatt om spørsmål som avgjør liv og død, har SV skapt et demokratisk underskudd i Norge».

– Administrerer en krig

Dommen felles av en journalist og filmskaper som har blitt kjent for gjentatte avsløringer om blant annet norsk våpenindustri.

Borgen har selv vokst opp med først Sosialistisk Folkeparti (SF) og senere dagens SV, og ble i 1970 den første politiske lederen av partiets nye ungdomsorganisasjon SFU. Han har aldri vært medlem av SV, men skriver i boka at han med ett unntak alltid har stemt SF eller SV. Det gjorde han også i 2005. «Da jeg gikk inn i stemmelokalet på Frogner i Oslo og stemte SV ved valget 12. september 2005, mente jeg alvor. Det gjorde tydeligvis ikke partiet», skriver Borgen.

– Jeg synes det er paradoksalt at et parti som alltid har vært tuftet på fred nå ender med å administrere en krig og til og med kjøper amerikanske jagerfly, sier han til Dagsavisen.

Joint Strike Fighter

I tillegg til blant annet norsk våpensalg og krigen i Afghanistan står nettopp kjøpet av de amerikanske jagerflyene Joint Strike Fighter, en sak som «rystet SV helt inn i grunnvollene», slik stortingsrepresentant Rolf Reikvam uttrykte det, sentralt i Borgens kritikk av SVs rolle. Han viser til en samtale han hadde med Audun Lysbakken i desember 2007, der nestlederen i SV sier at partiets nedre grense for fortsatt deltakelse i regjeringen trolig går ved Joint Strike Fighter.

Historien er kjent: Regjeringen endte med å velge de amerikanske jagerflyene fra Lockheed Martin foran svenske JAS Gripen. Bare tre av SVs stortingsrepresentanter stemte mot forslaget om ikke å ta dissens i regjering. En av disse var Rolf Reikvam, som mente saken var så alvorlig at SV burde ha vurdert å forlate regjeringskontorene. Reikvam slo fast at partiet nok en gang ble overkjørt av Arbeiderpartiet og at «regjeringspartnerne ikke viser respekt for SVs historie og sjel».

Ifølge boka skapte uttalelsene sterke reaksjoner i partileder Kristin Halvorsens nærmeste krets. Blant disse var Halvorsens statssekretær Roger Sandum som sendte en tekstmelding til Reikvam. I tekstmeldingen karakteriserte statssekretæren partifellen som «patetisk». I en kommentar til Dagsavisen sier Sandum at «dette var en melding jeg sendte Rolf på egne vegne, og det var ikke klarert med Kristin. Tvert imot mente hun at jeg hadde gått over streken når jeg orienterte henne om hva jeg hadde skrevet til ham».

– Bakgrunnen for min reaksjon var ikke at Rolf uttrykte et annet syn enn det flertallet i stortingsgruppen og landsstyret gjorde, men det faktum at han ikke tok til orde for at SV skulle forlate regjeringen da saken ble behandlet i stortingsgruppen. Det gjorde han bare i kommentarene til media etterpå, sier Sandum.

– Norsk dobbeltmoral

Borgen forteller at han i arbeidet med boka har snakket med en rekke av SVs stortingsrepresentanter og andre sentrale personer i partiet. Summen av samtalene er denne: «Å bli værende i regjeringen var og er langt viktigere enn å gå imot kjøpet av Joint Strike Fighter».

– Jeg har forsøkt å forstå hvordan partiet kunne ende på et slikt standpunkt i valget mellom regjeringstaburetter og jagerfly. Jeg synes denne saken er spesielt ille fordi den beskriver norsk dobbeltmoral på det groveste, sier Borgen og viser til at Kristin Halvorsen som finansminister bestemte at oljefondet ikke kan investere oljeformuen i Lockheed Martin.

– Men SV går altså i regjering med på å kjøpe jagerfly fra samme selskap, sier Borgen, som har forståelse for at det å sitte i regjering betyr at man må inngå kompromisser.

– Men at man til de grader har byttet bort historiske og viktige prinsipper er for meg uforståelig, sier han.

Det hjelper ikke at SV programfester at de er mot krigen når de ikke tar dissens, mener Borgen. Han viser til at partiet har vist i andre saker at de klarer å ta dissens.

– SV er et parti som tidligere har hånledd over Arbeiderpartiets partipisk, men her synes det som om partipisken har blitt brukt intenst og hissig innad, sier han.

– Har ikke sviktet

SV-leder Kristin Halvorsen sier til Dagsavisen at hun beklager at Borgen har snakket med verken henne eller Lysbakken i forbindelse med at han vier partiet et helt kapittel i boka.

– Han er tydeligvis uenig i at SV er i regjering, men tar ikke inn over seg hvordan norsk utenrikspolitikk ville sett ut uten oss. SV har ikke sviktet som fredsparti. Når vi ser tilbake på vår regjeringstid er det lett å finne spor etter politikk som vi tradisjonelt har stått alene om, men som nå har vært hele regjeringens politikk. Vi var pådriverne for å trekke norske soldater ut av Irak, og av Operation Enduring Freedom og har trukket norsk Afghanistan-politikk i riktig retning, sier Halvorsen.

Om jagerflykjøpet sier SV-lederen at partiet mener at «Norge trenger et jagerflyvåpen for å ivareta vår egen sikkerhet og suverenitetshevdelse».

– Det virker som om Borgen mener vi burde gått mot å kjøpe jagerfly i det hele tatt, men det har altså ikke vært vårt standpunkt. Det er ingen hemmelighet at vi svært gjerne skulle ha kjøpt svenske jagerfly, men det ble dessverre klart i løpet av prosessen at det ikke var noe alternativ, blant annet fordi Saabs tilbud ikke kom ut som det billigste, sier Halvorsen og legger til at «verken landsstyret eller stortingsgruppen mente at det var grunnlag for å ta dissens i denne saken, og spørsmålet om vi skulle forlate regjeringen på grunn av dette var overhodet ikke noe tema».

– Å holde jagerflykjøp opp mot regjeringsdeltakelse, blir derfor en helt feilaktig problemstilling, mener Halvorsen.