De pedagogisk ansatte ved Kroken Barnehage utenfor Tromsø fikk ikke én sur reaksjon da de debuterte på streikevakt torsdag.
– Det er bare støtte og oppmuntring å få, sier Lill Hege Johansen, Gro Bolstad og Siv Hanssen.
Men så er de praktiske konsekvensene til å leve med for de fleste av foreldrene også. Barnehagene som ble tatt ut i streik i Tromsø stengte ikke dørene. Assistenter og uorganisert pedagogisk personell tok imot de fleste av barnehagebarna som normalt.
30.000 i streik
Natt til torsdag brøt meklingen for rundt 600.000 ansatte i stat og kommune sammen og mellom 25.000 og 30.000 arbeidstakere er i streik. Det får mange ulike følger, men særlig for barnefamiliene.
Unio – som blant annet organiserer lærere og førskolelærere – har tatt ut 8.500 ansatte ved 459 virksomheter i 14 kommuner. Blant dem er Bergen, Tromsø og Trondheim.
Til og med kronprinsfamilien ble berørt av streiken. Prinsesse Ingrid Alexandra og prins Sverre Magnus fikk være med foreldrene på fylkestur i Møre og Romsdal fordi skolen deres, Jansløkka skole i Asker, er stengt.
Politiet i streik
300 politifolk er tatt ut i streik i Oslo. Historisk, siden det er første gang siden 1995 at politiet streiker, mener streikeleder i Unio Stat Oslo, Erik Eriksen.
Han sier streiken vil merkes godt, men understreker at den ikke skal gå ut over beredskapen.
– Akutte ting vil ikke rammes, politiet skal fortsatt komme når det er behov for det. Rettssaken etter 22. juli er fullstendig skjermet. Man vil imidlertid merke at etterforskningen går ned, og det kan bli lengre saksbehandlingstid. Søknader om pass og utlendingssaker vil for eksempel ta lengre tid, forklarer Eriksen.
Aasrud overrasket
Storstreiken var et faktum like etter klokka 4 natt til torsdag. Det er første gang på 28 år at statsansatte streiker. Da meklingen for dem brøt sammen, var det ikke lenger noe poeng å forhandle for de kommuneansatte.
Administrasjonsminister Rigmor Aasrud (Ap) er overrasket over at arbeidstakerorganisasjonene ikke takket ja til tilbudet fra staten.
– Jeg mener vi la fram et godt og anstendig tilbud som ville ha gitt betydelig reallønnsvekst for alle i offentlig sektor, sier Aasrud, som leder departementet som er forhandlingsmotpart i lønnsoppgjøret for de statsansatte.
Hun er ikke enig med arbeidstakerne i at tilbudet lå under rammen fra frontfaget. Tilbudet det ble streik på lå like under 4 prosent.
– Nesten ingen bevegelse
Unios forhandlingsleder i staten, Arne Johannessen, gir regjeringen skylden for at meklingen ikke førte fram.
– Det var nesten ingen bevegelse, og det er spesielt. Når vi ikke engang blir tilbudt det samme som frontfaget i konkurranseutsatt industri fikk, da er svaret enkelt, sier han til NTB.
Det ble meklet om både lønn og prinsipper, men til slutt ble altså helheten i tilbudet fra staten for dårlig for arbeidstakerne. Johannessen sier hovedkravet er å jevne ut lønnsforskjellene mellom ansatte i offentlig og privat sektor.
Omdømmeproblem
Unio synes ikke Aasrud har noen grunn til å være overrasket over at det ble streik og tror streiken vil medføre et omdømmeproblem for regjeringen.
Akademikerne er den eneste av de fire hovedsammenslutningene som ikke har brutt meklingen med staten. Organisasjonen er heller ikke i streik i kommunene, men lønnsforhandlingene har tatt en pause som følge av konflikten i staten. (NTB)
