- Vi er nå ett steg nærmere felles borgerlig arbeidslivspolitikk i 2013, sier Torbjørn Røe Isaksen (H) til Dagsavisen.
De borgerlige partiene forbereder seg på å overta regjeringsmakten etter stortingsvalget neste høst. I ANBs ferske meningsmåling, som Dagsavisen omtalte lørdag, fikk de borgerlige 97 mandater, og har dermed et klart flertall i Stortinget. De rødgrønne fikk 71 mandater i meningsmålingen.
Arbeidspolitikerne fra Høyre, Venstre, KrF og Frp jobber hardt i Stortinget for å danne rammene for en ny arbeidslivspolitikk. De er blant annet enige om å:
Myke opp reglene for gjennomsnittsberegning av arbeidstid/overtid (fortsatt tak på maksimalt antall arbeidstimer pr. dag, måned og år).
Forhandle fram arbeidstidsavtaler lokalt, for eksempel såkalte «drømmeturnuser», uten godkjenning fra sentrale fagforeninger.
Gjeninnføre Arbeidstilsynets mulighet til å si ja til alternative turnuser.
Nytt arbeidsliv
Som arbeidspolitisk talsmann og Høyre-kronprins fikk Thorbjørn Røe Isaksen mye oppmerksomhet da han nylig varslet en mer moderat linje fra Høyre i arbeidslivspolitikken enn den landet fikk se da partiet hans delte regjeringskontorer med KrF og Venstre fra 2001-2005.
- Hovedpoenget er at opposisjonspartiene trekker i samme retning. Arbeiderpartiet har gått for langt til venstre i disse spørsmålene, og blitt radikalisert år for år. Vi står faktisk for en politikk som ligner ganske mye på Stoltenberg i 2001, sier han.
Bondevik II-regjeringen er av mange stemplet som regjeringen som brutaliserte det norske arbeidslivet. Verken KrF, Høyre eller Frp ønsker seg tilbake til den samme politikken. Blant annet gjelder det endringen i lovverket Bondevik gjorde ved å åpne for generell adgang til midlertidige ansettelser.
- Nei, det ønsker vi ikke. Men vi ønsker å gjøre adgangen til midlertidig ansettelse litt lettere enn i dag ved å la statens regler for midlertidige ansettelser gjelde alle sektorer. Generelt er stikkordet vårt brukervennlighet. Vi vil ha et lovverk som sikrer trygghet og fleksibilitet, sier Kjell Ingolf Ropstad (KrF).
Når det gjelder midlertidige ansettelser støtter Frp Høyre i at faste ansettelser skal være hovedregelen. Robert Eriksson, arbeidspolitisk talsmann i Frp, er enig med i Isaksen i at utfordringene i arbeidslivet har forandret seg siden Bondevik II-regjeringen.
- Frp vurderer midlertidige ansettelser som et virkemiddel for å få flere funksjonshemmede inn i arbeidslivet og for å inkludere flere. Derfor ønsker vi en generell utvidelse av midlertidige ansettelser. Vi har ikke konkludert på alle punkter, men magefølelsen min sier at vi vil lande på en politikk ikke så langt fra den Bondevik II førte, uten at vi går riktig så langt, sier han.
Varsler flere endringer
Men det betyr ikke at de borgerlige snur helt om og nesten ikke vil røre arbeidsmiljøloven. Både av hensyn til norsk økonomis konkurransekraft og av hensyn til det enorme behovet for folk i pleie- og omsorgssektoren så trenger vi noen oppmykninger, sier Høyres Isaksen.
- Arbeidsmiljøloven er mer rigid enn den noen gang har vært etter at den rødgrønne regjeringen strammet inn. Det betyr at vi ikke får brukt arbeidskraften vår på en best mulig måte, sier han.
- Den største forskjellen på vår politikk og regjeringens politikk er at lokale arbeidstakere og tillitsvalgte får mer makt, blant annet når det gjelder bestemmelse av unntak fra turnus. Også ønsker vi at en større andel av rammene i lønnsoppgjøret kan gjøres lokalt, sier Eriksson.
Som det eneste av de borgerlige partiene sier Venstre, ved nestleder Terje Breivik, til Dagsavisen at de står inne for arbeidslivspolitikken til Bondevik II-regjeringen. Men fordi arbeidslivet har forandret seg har de også kommet med nye forslag, som for eksempel nasjonal minstelønn og lovregulering av permitteringsregler.
- Venstres mål er at det å starte og drive sin egen virksomhet skal være et like naturlig valg som det å være lønnstaker. Da er det helt avgjørende at den enkeltes rettigheter til arbeid og trygd er om lag den samme uavhengig av om en er ansatt eller driver sin egen bedrift, sier han.
Forholdet til fagbevegelsen
Fagbevegelsen har støttet Arbeiderpartiet og senere de rødgrønne i valgkamp etter valgkamp. Nå ønsker også de borgerlige å markere hva de mener om sin rolle overfor arbeidsfolk. I intervjuet med Aftenposten pekte Isaksen på at han ønsker et godt forhold til fagbevegelsen. Det er signaler KrFs Ropstad er glad for.
- En godt organisert fagbevegelse i tillegg til en godt organisert arbeidsgiverside er vi avhengige av. Men det er viktig at en ikke gir monopol til LO, men inkluderer alle fagorganisasjonene, sier Ropstad.
Også Venstre og Frp understreker at en eventuell ny borgerlig regjering ikke skal kutte kontakten med fagrørsla. Alle de fire partiene understreker imidlertid at det er viktig å gi rom til de andre hovedsammenslutningene, og ikke bare LO.
Men det er ikke enighet rundt alt som har med fagforeninger å gjøre. I dag får man skattefradrag for å betale fagforeningskontingent. KrF er villig til å holde seg til dagens regelverk. Høyre vil kutte dette fradraget, men Isaksen har luftet tanken om å la det bli stående som i dag. Venstre vil ha fradraget til nivået Bondevik II hadde det, mens Frp vil kutte det helt.
- Norske myndigheter må lage en generell skattepolitikk som er lik for alle. Vi kan ikke ha særfordeler ut fra om man er organisert eller ikke. Vår skattepolitikk ved å øke bunnfradraget vil gi større skattelette til de fagorganiserte, sier Eriksson i Frp.
hannah.gitmark@dagsavisen.no
Bondevik II
Bondevik II-regjeringens arbeidslivspolitikk (2001-2005):
Ville underordne vernebestemmelsene i arbeidsmiljøloven til «virksomhetens og samfunnets behov».
Utvide adgangen til midlertidig ansettelse for alle.
Ville innskrenke retten til å fortsette i stillingen inntil tvist om en oppsigelse, kun til første rettsinstans og ikke til rettskraftig dom.
Rammene for overtid ble forenklet og liberalisert, og reglene for gjennomsnittsberegning av arbeidstid ble foreslått liberalisert. Bestemmelsene ville totalt gitt rom for 78 timers ukentlig arbeidstid. I dag kan bare Arbeidstilsynet gi dispensasjon for så mye arbeidstid.
enige om:
Myke opp reglene for gjennomsnitts- beregning av arbeidstid/overtid, for mer fleksible avtaler om hvor lenge man kan jobbe i løpet av en dag eller uke. Ingen av partiene har tallfestet hvordan dette skal gjøres, men det skal fortsatt være tak maksimale arbeidstimer per dag, måned og år.
Gi større mulighet til å forhandle fram arbeidstidsavtaler lokalt, for eksempel såkalte «drømmeturnuser», uten godkjenning fra sentrale fagforeninger.
Utvide perioden slike alternative turnuser godkjennes for, fra et år til flere.
Gjeninnføre arbeidstilsynets mulighet til å si ja til alternative turnuser.
Myke opp reglene for midlertidige ansettelser, blant annet gjennom å likestille statens regler med private regler. Ingen av partiene ønsker imidlertid generell adgang som Bondevik II regjeringen ga.
Gi mer innflytelse til arbeidstaker- organisasjoner også utenfor LO, som YS, Unio, Tekna og Sykepleierforbundet.
Krangler om:
Regelverket for nattarbeid, søndagsarbeid, helgearbeid og bruk av overtid. KrF ønsker å beholde dagens regler. De andre ønsker noen oppmykninger her.
Endre regelverket for hvor lenge man kan være midlertidig ansatt. I dag har man krav på fast jobb etter fire år. KrF og Venstre vurderer å sette denne grensen til to år. Høyre ønsker å holde på dagens regelverk.
Verken Høyre, KrF eller Frp har reduksjoner i sykelønnen i sine program i denne perioden. Venstre ønsker å redusere sykelønnen fra 12 til 11 måneder.
Høyre, KrF og Venstre er skeptiske til allmenngjøring av tariffavtaler, men godtar det som et virkemiddel i kampen mot sosial dumping. Frp vil heller ha nasjonal minstelønn. Også Venstre er enige i at minstelønn er et godt virkemiddel, mens Høyre og KrF er skeptiske til det.
Skattefradrag på fagforeningskontingent: KrF vil la det være som det er i dag. Frp, Venstre og Høyre ønsker å kutte dette. Høyres Torbjørn Røe Isaksen åpnet imidlertid i et intervju med Aftenposten for å la det stå som i dag.
