11-åringen på Møllergata skole i Oslo har ingen god forklaring på hvorfor elever med minoritetsbakgrunn gjør det så bra på skolen.
- Jeg kan bare si hva jeg gjør for å gjøre det bra, sier Nini som er opptatt av å få seg en god utdannelse.
- Jeg leser mye, og jeg pugger lekser. Jeg ønsker å gjøre det bra på skolen, sier hun.
- Hva er framtidsdrømmen?
- Jeg har lyst til å bli lege, sier 11-åringen.
- Hvilke fag er det du liker best på skolen?
- Matte, kommer det kontant fra Nini.
- Samfunnsfag er det jeg liker dårligst, sier hun med et forsiktig smil.
Statssekretær Elisabet Dahle i Kunnskapsdepartementet er glad for utviklingen.
- Det er positivt at minoritetselevene nå ligger på gjennomsnittet, og i enkelte fag høyere. Denne gruppen er blitt stigmatisert gjennom negative oppslag. Nå ser vi en positiv utvikling, sier Dahle til Dagsavisen.
Stigende kurve
Mens karakterkurven for etnisk norske elever har vært jevn siden 2000, har kurven for minoritetselever vært stigende, viser en ny NOVA-rapport med utgangspunkt i analyser av vitnemålene til nær 600.000 grunnskoleelever. Dagsavisen omtalte rapporten også fredag.
- Det vi ser er at de som startet da de var seks år, en endring som trådte i kraft i 1997, generelt sett får bedre karakterer, sier NOVA-forsker Anders Bakken til Dagsavisen.
Undersøkelsen til Anders Bakken og hans kollega Jon Ivar Elstad, tar for seg elever fra 20 land. Tre nasjonaliteter skiller seg ut med et klart bedre gjennomsnitt enn resten, elever med bakgrunn fra Kina, Sri Lanka og India. Elever med bakgrunn fra Vietnam, Tyskland og de andre nordiske landene, ligger likt med majoritetselevene. Lavest ligger elever med bakgrunn fra Somalia, Thailand og Tyrkia.
«Elever med innvandringsbakgrunn - det vil si elever der begge foreldrene har innvandret til Norge - er en annen elevgruppe som er viet spesiell oppmerksomhet i dette prosjektet. Elevgruppen representerer en svært sammensatt gruppe, som har økt betydelig i omfang gjennom hele 2000-tallet. Økningen har derimot ikke bidratt til økt etnisk segregering mellom skolene - det er heller en tendens til at denne elevgruppen er noe mer spredt utover landet enn tidligere», heter det i rapporten.
«Generelt finner vi at gapet mellom majoritetselever og elever med innvandringsbakgrunn også har økt etter Kunnskapsløftet. Men denne utviklingen lar seg forklare av økte forskjeller i sosioøkonomisk familiebakgrunn mellom majoritet og minoritet. At norske foreldre generelt har fått høyere inntekt og tatt lengre utdanning, gjelder ikke for innvandrerforeldrene i samme grad. Når vi korrigerer for denne utviklingen - og sammenligner elever med tilsvarende sosioøkonomiske familieressurser - finner vi en utvikling der gapet er mer eller mindre det samme som før reformen ble innført», heter det videre i rapporten.
Flinke elever
Tilbake på Møllergata skole, som begynner å komme i feriemodus, skryter lærer Birger Næss av sin multikulturelle skole.
Også han ser at elever med minoritetsbakgrunn gjør det stadig bedre på skolen.
- Det jeg ser er at elevene er blitt tryggere i skolesystemet, og det gjør utslag på karakterkortet, sier Næss.
Den nye NOVA-rapporten ser også på hvordan karakterene til gutter og jenter har utviklet seg. Konklusjonen er at kjønnsgapet øker.
Jentene er blitt stadig flinkere etter at Kunnskapsløftet ble innført i 2006, mens guttene ikke har opplevd en like positiv endring. Dette gjelder spesielt for fagene norsk, engelsk og matematikk.
Denne utviklingen er tydeligst for eksamensresultatene.
Økte forskjeller mellom gutter og jenter følger etter en periode med mindre forskjeller. For standpunktkarakterene var det en tendens til reduserte kjønnsforskjeller fram til 2009.
- Jeg synes guttene og jentene er like flinke, jeg, avslutter Nini, og går inn i timen.
For å lære enda mer.
