– Hadde det vært opp til meg ville rituell omskjæring vært forbudt. Det strider mot medisinsk fornuft å utføre inngrep på friske personer, sier Svein Aarseth, leder i Rådet for legeetikk, til Dagsavisen.

– Det bør i det minste være forbudt å utføre på barn under 16 år, fortsetter han.

Aarseth sier at han i prinsippet ikke ser noen forskjell på rituell omskjæring av gutter og kjønnslemlestelse av jenter.

– Begge deler springer ut av religiøse tradisjoner, og har ingen medisinsk begrunnelse. Det er mange varianter av kjønnslemlestelse av jenter, men alle er straffbare. Den «minst alvorlige», klitoridektomi, er fjerning av hele eller den synlige delen av klitoris. I sjeldne tilfeller fjernes bare forhuden på klitoris. Det er i alvorlighetsgrad nærmest omskjæring av gutter, sier Aarseth.

Høie i hardt vær

Igjen blåser det friskt rundt helseminister Bent Høie (H). Forslaget om at rituell omskjæring av gutter skal utføres i spesialisthelsetjenesten møter voldsom motstand, ikke minst blant norske barnekirurger. Onsdag hadde statsråden et møte med fagmiljøene, der han fikk delvis støtte for forslaget.

– Vi er fornøyde med at Høie har presisert at inngrepene ikke skal utføres på barselavdelingen, og at de kan skje på private sykehus. Men vi vil fortsatt kjempe mot at dette skal være en offentlig oppgave, og at inngrepene kan utføres på barn som er for små til å gi samtykke, sier Jan Petter Odden, leder for Barnelegeforeningen.

Bent Høie mener at det er til barnas beste at omskjæring kommer inn i ordnede rammer.

– Vi må også respektere at folk har ulik religiøs bakgrunn, og ta innover oss at dette heller ikke er forbudt i andre land, sier Høie til Dagsavisen.

Statråden viser til at det også gjøres flere inngrep som ikke er medisinsk begrunnet, som for eksempel sterilisering.

– Men kan du komme på andre inngrep enn omskjæring som verken har medisinsk begrunnelse eller pasientsamtykke?

– Nei, men det er foreldrene som har samtykkekompetanse, sier Høie.

Ingen reservsasjonsrett

Barnekirurger har, en etter en, uttalt seg i mediene, og sagt at de verken kommer til å utføre slike operasjoner eller tvinge ansatte under seg til å gjøre det.

Høie slår fast at det ikke blir snakk om å gi en reservasjonsmulighet i dette spørsmålet, men sier det er naturlig at sykehusene tar hensyn til at leger har motforestillinger.

Dette er å lempe ansvaret over på sykehusene, mener Svein Aarseth. I praksis betyr det at helsepersonell kan bli forsøkt tvunget til å utføre slike inngrep, sier han.

– Hvis politikere skal presse helsepersonell til å gjøre inngrep som ikke er medisinsk begrunnet, er man på ville veier. Da er det fristende å trekke historiske paralleller til andre regimer.

– Hva tenker du på da?

– Det tredje riket. I Tyskland før andre verdenskrig måtte helsepersonell avgi et løfte om å være lydige redskaper for staten, sier Aarseth.

– Er ikke det en litt sterk sammenligning?

– Jo, men det er heller ikke vanlig kost at myndigheter pålegger helsepersonell å utføre inngrep uten medisinsk indikasjon.

Medisinsk etikk

Aarseth understreker for ordens skyld at han selvsagt ikke på noen måte vil antyde at Høie har holdninger som sammenfaller med nazisme, eller at han vil likestille nazistenes grufulle medisinske eksperimenter med rituell omskjæring.

– Men prinsippet er det samme. Det er å pålegge helsepersonell å kutte i mennesker som er friske, og som ikke engang kan gi sitt samtykke. Mye av dagens forskningsetikk og medisinske etikk, særlig Helsinki-deklarasjonen, springer ut fra nettopp oppgjøret med nazistenes medisinske eksperimenter. Og i dagens etikk står blant annet det informerte samtykket sterkt, og det å ikke utføre inngrep som ikke har en medisinsk begrunnelse, sier Aarseth.

Bent Høie ønsker ikke å kommentere parallellen til det tredje riket.

– Inkonsekvent

Aarseth mener Høie er inkonsekvent hvis han nekter helsepersonell å reservere seg mot å utføre rituell omskjæring. Han viser til en sak i Dagens Medisin i oktober i fjor, i forbindelse med reservasjonsdebatten, der Høie sa: «Jeg ønsker ikke fastleger eller helsepersonell som helt ureflektert aksepterer alt som blir vedtatt av politikerne.»

– Hvis han nå mener at man ikke skal få reservere seg mot å utføre rituell omskjæring har han i beste fall forandret mening, sier Aarseth.

Bent Høie mener Aarseth bommer.

– Jeg er enig med Legeforeningens landsstyre, som sier at reservasjonsmuligheten skal begrenses til etiske spørsmål knyttet til liv og død. Jeg oppfatter ikke at omskjæring er innenfor denne strenge definisjonen, dermed er jeg heller ikke inkonsekvent, sier Høie.