Rasmussen ble liggende i mellom én og halvannen time før han ble funnet av brannvesenet og brakt til sykehus. Han hadde en alvorlig blødning i bukhulen og i hjernen og ble raskt operert.
Knust kontor
Rasmussen var i et hjørnekontor i R4, om lag 20 til 30 meter fra eksplosjonsstedet. Han jobber egentlig som overingeniør i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), men i fjor sommer var han utleid til Olje- og energidepartementet. 22. juli skulle være hans siste dag på jobb før ferie.
– Jeg skulle kjøre til Stavanger der nevøen min skulle døpes søndag, sa Rasmussen, som fortalte at det siste han husker er at han sendte noen tekstmeldinger til faren sin og en e-post til en kollega i NVE.
– Det var like over klokka 15.
Bombefilm på vinduene
Da bomben eksploderte ble vinduet på kontoret slynget inn i rommet. Heldigvis var vinduene dekket med bombefilm, slik at han ikke ble truffet av alle splintene fra glasset.
– Det berget nok livet mitt, sa Rasmussen i vitneboksen.
– Det jeg har fått inntrykk av, er at det var på hengende håret. Jeg hadde flere blødninger og også diverse kutt rundt omkring. Jeg hadde mistet mye blod og hadde nedsatt bevissthet. Jeg er blitt fortalt at skadene både i bukhulen og i hjernen var livstruende, og det var på grensen til alvorlig hjerneskade. Det var nok på minuttet at jeg kom inn.
Var helt ugjenkjennelig
Rasmussen fikk brudd i nakken, brakk fire ribbein, fikk en lettere lungeskade, pådro seg kuttskader og vrikket ankelen. Mens han lå i koma, fikk han lungebetennelse og blodpropp.
Rasmussen mener han har fått verdens beste behandling, men forteller at samboeren og familien har hatt det vondt. De fikk ikke vite hvor han var før klokka tre natt til lørdag.
Det var tanten som bor i Oslo som måtte dra inn på sykehuset for å lete etter ham. Tilslutt ble han identifisert utifra et lite arr han har på fingeren.
– Jeg var veldig ugjenkjennelig. Det må ha vært grusomt å oppleve det de opplevde den natten.
Det ble svart
Rasmussen husker ingenting fra eksplosjonen eller tiden etterpå.
– For min del ble det svart denne ettermiddagen. Jeg lå i koma i cirka tolv dager, sa han da han fredag vitnet i saken mot Anders Behring Breivik.
– Jeg har ikke noen ordentlige minner fra det som skjedde. Fra tiden etter at jeg våknet opp, har jeg noen veldig vage minner om at jeg ble holdt nede av noen og at jeg kjempet litt imot. Det stemmer med ting jeg er blitt fortalt, men det kan også være en drøm fra komaperioden. I bunn og grunn har jeg ingen minner.
Fikk vite at han var tatt
Rasmussen våknet gradvis fra koma 3. august.
– Jeg følte egentlig ikke noe angst. Jeg fikk fort rede på hva som hadde skjedd. Og jeg fikk vite at han som sto bak var tatt, sa Rasmussen.
I dag er han tilbake i jobb i NVE.
– Jeg økte jobbingen min gradvis, og i dag jobber jeg 80 prosent og lever et helt normal liv. Men jeg blir lettere sliten enn før og har problemer med høye lyder. Det er relatert til hjerneskaden. Jeg har dessuten en ankelskade som plager meg, men har kommet fra det med stort hell, mener Rasmussen.
Åtte skal vitne
Til sammen åtte personer som ble skadd i bombeeksplosjonen i regjeringskvartalet, skal i vitneboksen i dag.
Rettens opprinnelige plan var at fem overlevende fra terroraksjonen skulle forklare seg i dag, på den siste dagen av den andre rettsuka. Men nå skal også mandagens vitnet forklare seg i dag, slik at mandag blir rettsfri.
