På vegetarrestauranten Vega i Oslo sentrum fyller Anette Dahl (19) tallerkenen med pasta, linser, kikerter og soltørkede tomater. Kjøtt har hun styrt unna i to år.

– Jeg bestemte meg for å bli vegetarianer både på grunn av dyrevern og miljø, sier Dahl.

Byen Gent i Belgia har innført en fast vegetardag. Hver torsdag er hovedretten i alle offentlige kantiner vegetarisk, og alle andre dager tilbys et vegetarisk alternativ. Rundt hundre restauranter deltar frivillig i aksjonen, gjennom brosjyrer oppfordres innbyggerne til å delta, og skolene har et eget pedagogisk program.

Andre byer, som São Paulo i Brasil, har fulgt Gents eksempel.

Skal servere vegetarmat

Leder Rajendra Pachauri i FNs klimapanel har lagt fram tall som viser at en person som går over til å spise en vegetarrett i uka, reduserer sine CO2-utslipp med 170 kilo i året. Hvis 240.000 innbyggere gjør dette, tilsvarer det utslippene til 18.000 biler.

Matthias Kaiser er president i organisasjonen Den europeiske forening for mat- og landbruksetikk (EurSafe). Han mener Norges store ambisjoner om å være en pådriver i klimasaken bør føre til at norske byer gjør som Gent. Både klima, verdens befolkningseksplosjon, fedmeepidemien og sult i u-land viser at vi i Vesten må tenke mer over hva vi putter i munnen, mener han. En kjøttfri dag er også en måte å bringe klimasaken nærmere folk på, tror Kaiser.

– Å innføre en vegetardag er en begynnelse. Mat er et felt der vi alle kan bidra, sier han.

Slik kan dessuten folk som ikke er kjent med vegetarmat, bli introdusert for det, påpeker Kaiser. Han utfordrer spesielt Oslo og Bergen, byer han mener er opptatt av hvordan de framstår, til å innføre en kjøttfri dag. Kaiser understreker at han på ingen måte er imot kjøtt.

– Jeg elsker kjøtt. Søndag med en skikkelig steik synes jeg er ordentlig bra. Men jeg vet at jeg ikke kan spise det hele tida.

– Interessant

Lisbeth Iversen (KrF), byråd for klima, miljø, byggesaker og byutvikling i Bergen, synes ideen er interessant.

– Jeg kjenner ikke detaljene i dette, men vi må absolutt få oversendt innspillet og vurdert det, sier Iversen.

På 1990-tallet var hun flere år i India og så hvordan hamburgerkjeden McDonalds‘ inntreden i landet vakte oppstandelse fordi kjøttproduksjon krever så stort landbruksareal.

– Hvis flere går over til å bli kjøtt- og hamburgerspisende rundt om i verden, har vi ikke tilstrekkelig areal. Alt med måte, jeg er ikke motstander av å spise litt kjøtt. Men å ha en bevisstgjøring knyttet til vårt kosthold og måten vi lever på i Vesten, synes jeg er interessant og noe vi må se nærmere på, sier Iversen.

Også byrådsleder Stian Berger Røsland (H) i Oslo sier han skal titte på forslaget, men er litt mer skeptisk.

– Jeg skal ikke avvise det, men det høres litt vidløftig ut. Jeg er opptatt av at vi skal gjennomføre gode klimatiltak som virker og er usikker på om det vil være særlig oppslutning og entusiasme knyttet til et slikt forslag, sier Røsland.

– Som lasagne

Anette Dahl smiler når hun hører forslaget om kjøttfri dag.

– Det synes jeg er kjempebra! Det er både sunt og miljøvennlig.

Hun sitter sammen med kjæresten Carlos Reiakvam (21), som ikke er vegetarianer. Han har fylt opp tallerkenen med vegetarmat som ved første øyekast minner om kjøtt.

– Jeg aner ikke hva det er for noe. Jeg valgte bare det som så mest ut som lasagne, sier han.

Favorittretten er taco, både med og uten kjøttdeig. Reiakvam sier kjæresten har påvirket ham til å spise mer frukt og grønt.

Dahl tror noen kjøttelskere vil være skeptiske til å ha en kjøttfri dag i uka, men ser ingen grunn til at de skal «klikke i vinkel» av forslaget. Alle serveringssteder bør i det minste kunne tilby et vegetarmåltid, mener hun.

– Ingen vil dø av å spise mer grønnsaker, sier Dahl.