Stensli er selv homofil og styremedlem i European Gay Police Association. Han mener andelen homofile i politiet bør kartlegges. Hvis den viser seg å være lav, bør politiledere over hele landet aktivt begynne å rekruttere flere homofile.
- Lenge er det blitt uttalt et ønske om mer politi med innvandrerbakgrunn. Aldri er det blitt uttalt et ønske om flere homofile og lesbiske i politiet. Men politiet må gjenspeile hele samfunnet, sier Stensli til Dagsavisen.
Han tror flere homofile polititjenestemenn ikke minst vil være gunstig for etterforskningen av hatkriminalitet.
- Homofile blir slått ned på vei fra puben London i Oslo og andre homofile trakasseres. Det er en veldig underrapportering av slikt. Homofile politifolk vil nok ha en litt annen innfallsvinkel til disse sakene. Flere homofile i politiet vil også bidra til å skape tillit i homomiljøet, tror Stensli.
Var selv i skapet
I dag deltar Stensli under Etikkdagene i regi av Politihøgskolen. Her vil han fortelle om sine erfaringer som homofil politimann i snart 24 år.
- Jeg kom ut av skapet som 27-åring i 1992, etter å ha startet i politiet i 1988. For min del handlet det om at man må være åpen for å kunne være et helt menneske. Etter hvert som jeg ble trygg på kollegene mine, var det greit å komme ut. Jeg jobbet i rytterkorpset i Oslo da. Det var et lite miljø med ikke så mange kolleger. Det gjorde det lettere, forteller Stensli.
- Hvordan var responsen?
- Veldig bra, positiv, imøtekommende og bekreftende. Jeg ble ikke overrasket over det, men jeg tenkte i forkant at jeg måtte være forberedt på å møte negative reaksjoner. Homofile frykter hele tida å få den negative opplevelsen. Mange gjør jo det også. Frykten homofile bærer på, gjør at mange blir i skapet veldig lenge, kanskje særlig i politiet. Kulturen varierer fra arbeidssted til arbeidssted, men den kan være litt macho og homofobisk. Det gjør det ikke lettere å komme ut av skapet.
- Er mange politifolk fortsatt i skapet?
- Ja, det tror jeg. Det er en del jenter som kommer ut og forteller at de er lesbiske, men det er nok verre for gutta, svarer Stensli.
Det farlige ordet
- Forblir politifolk i skapet fordi de frykter for karrieren?
- Det kan nok være. Det er ikke gitt at ledere du møter er personer som takler en homofil legning på en grei måte. En kvinne som var lesbisk søkte jobb i Nord-Trøndelag. Lensmannen der var homofob og derfor var han redd for å ansette henne. Det at vi har fått en homofil politidirektør er i seg selv ikke nok til å endre på dette.
- Hva må til?
- Arbeidsgiver må ta ansvar og få på plass klare etiske regler for hvordan man skal og ikke skal opptre. Politilederne må også være offensive, vise hva de står for og være klare på hvordan de vil ha det på arbeidsplassen. I dag er det få politiledere som tør å bruke ordet «homofili».
- Hvor mange homofile politifolk bør vi ha?
- Det kommer an på hvor mange vi allerede har. I England gjennomførte de en anonym undersøkelse for å finne ut av dette. Det bør vi gjøre i Norge også. Gjennom en frivillig, anonym undersøkelse for hele etaten, vil vi få et innblikk i hvordan bildet er, svarer Stensli.
- Skulle det vise seg at andelen homofile i politiet er lavere enn i samfunnet ellers, vil vi kunne gjøre noe med dette ved å rekruttere fra denne gruppen. Dermed vil politiet etter hvert i større grad kunne gjenspeile samfunnet, noe det er blitt uttalt at politiet bør gjøre, gjennom mange, mange år.
MINORITETER I POLITIET
I 2011 fikk 720 søkere plass ved grunnutdanningen på Politihøgskolen.
Av disse hadde 25, nær 3,5 prosent, minoritetsbakgrunn.
Vi må helt tilbake til 1993 for å finne et år hvor ingen med minoritetsbakgrunn fikk plass.
260 av dem som fikk plass i fjor, noe som tilsvarer 36, 1 prosent, var kvinner.
Siden 1996 har kvinneandelen variert mellom 27,3 og 39 prosent.
Antallet homofile blant dem som fikk plass i fjor, er ukjent.
Det er også ukjent hvor mange homofile som allerede jobber i politiet.
Kilder: Politihøgskolen og Politidirektoratet
ETIKKDAGENE
Gjennomføres for førsteårsstudentene ved Politihøgskolen
Har blant annet som formål å forberede politistudentene på de mangfoldige og krevende oppgavene de får i yrket sitt.
Skal bidra til grunnleggende respekt for alle politiet møter, uavhengig av om de er rusmisbrukere eller vellykkede forretningsmenn.
Dette skjer ved bruk av både politifaglig personell og eksterne innledere.
Blant årets deltakere finner vi både Cato Kristiansen, prest ved Ila Landsfengsel, Rita Nilsen, Oslo første registrerte gatebarn og Henrik Syse, filosof og ansatt ved Institutt for fredsforskning.
Kilde: Politihøgskolen
