Det mener Aps Hadia Tajik, som vil bruke lønnstilskudd som gulrot.
- Vi har ikke råd til å la være. Behovet for arbeidskraft vil øke betydelig de nærmeste årene. Bedrifter som klarer å servere nødvendig tilrettelegging vil være vinnere. Telenor driver ikke med Open Mind for å være greie. De gjør det fordi det er lønnsomt, sier Hadia Tajik.
Da hun nylig besøkte Telenor på Fornebu, var det for å lytte til erfaringene bedriften har gjort med sine to Open Mind-prosjekter. Som leder for programkomiteens arbeid med å stake ut en ny kurs for den norske velferdsmodellen før valget i 2013, mener Ap-kvinnen inkludering i arbeidslivet er en nøkkelfaktor. Et syn direktør for Telenor Open Mind, Ingrid Ihme, og hennes kolleger deler.
Nye perspektiver
- Dette handler om at bedriften får en person med ønsket kompetanse, men med behov for en mykere start enn andre, sier Ihme.
Selv var hun funksjonsfrisk fram til hun var 17 år, da en nevromuskulær svekkelse gjorde at hun gradvis mistet gangfunksjonen og etter hvert ble avhengig av rullestol.
- Dette har jo utvilsomt lært meg å sette ting i perspektiv, og se muligheter der andre kanskje ser problemer - som igjen er en viktig kompetanse i dagens arbeidsmarked med store omstillingskrav, framholder Ihme.
Kollega Mina Khairalomoum sitter ikke i rullestol, men hadde et annet «handikap» da hun skulle søke jobb. Embetseksamen i sosialøkonomi og en mastergrad i finans veide ikke opp for det faktum at hun var innvandrer fra Iran i 1990. Etter 400 jobbsøknader ble hun kalt inn til tre intervjuer.
- Selvtilliten min falt som en stein, slik mange med funksjonshindringer opplever, sier kvinnen som i dag leder Open Mind Integration i Telenor.
Klare råd
Sammen med Ingrid Ihme har hun klare råd til politikere som skal meisle ut ny arbeids- og velferdspolitikk:
Enkelt: Inkluderende arbeidsliv og bred rekruttering er ikke rakettvitenskap. Det handler om å bestemme seg - og gjøre det.
Klare krav: Møt folk med klare krav og forventninger. Dette handler om å utnytte kompetanse, ikke om veldedighet.
Tid og rom: Folk trenger oppmuntring og støtte i en overgangsfase. Det er viktig å gjenvinne troen på seg selv.
Prøveprosjekt
Regjeringen varslet nylig at den vil sette i gang et femårig prøveprosjekt med lønnstilskudd til arbeidsgivere som ansetter personer som mottar arbeidsavklaringspenger fra Nav. I dag mottar 170.000 personer denne stønaden som gis når sykdom eller skade har ført til nedsatt arbeidsevne. Kun en tredel kommer seg i jobb når stønadsperioden er over. Målet er at det nye forsøket skal få flere i jobb, og da særlig ungdom.
Velferdspolitikeren Hadia Tajik vil imidlertid ha fortgang i planene.
- Vi vil følge dette veldig tett, og se om det er grunnlag for å avskjære forsøksperioden og innføre det raskere og bredere slik at flere kommer raskt i jobb, sier hun.
I fjor foreslo Høyre å innføre en egen bonusordning til bedrifter som tar imot folk med nedsatt arbeidsevne, inspirert av en britisk modell. Partiet har også ønsket å forenkle og øke ordningen med lønnstilskudd.
karin.fladberg@dagsavisen.no
