I rene tall burde det i dag vært flere svensk-amerikanere i USA enn norskamerikanere. For mens det fra Søta Bror utvandret hele 1,3 millioner over Atlanteren er det «bare» 850 000 norske utvandrere som tok samme reisen. Ett århundre senere er det likevel langt flere «nordmenn» i USA. 4,5 millioner amerikanere oppgir Norge som opphavsland mot «bare» 4 millioner svensk-amerikanere. Før var det omvendt. I 1980 var det bare 3,4 millioner norskamerikanere mot 4,3 millioner svenske. Men på 1990-tallet føk vi forbi. Siden 1980 er det blitt en million flere norskamerikanere, mens 300 000 færre oppgir svensk avstamning.

 

Norsk er in

– Utviklingen skyldes neppe ny norsk innvandring eller at nordmennene får flere barn enn svenskene. Det skyldes nok at flere identifiserer seg med norske røtter og færre med svenske, sier Paul Anderson, advokat og norsk honorærkonsul i Chicago.

Selv spøker han med å være fra et «broken home»: moren er av svensk herkomst, faren av norsk.

– Jeg vokste opp med flere svenske enn norske tradisjoner, men tilbrakte så mye tid med mine norske besteforeldre at jeg identifiserer meg mest som norsk, sier han.

Farfaren Halfdan Hjort emigrerte fra Porsgrunn i 1933 og jobbet hele sitt liv på et bilverksted i Chicago.

– Hvert år dro vi for å se skihopping på The Norge Ski Jump utenfor Chicago. På grunn av farfar og krumkake, er jeg mest norsk, sier konsulen.

Hans teori om Norges amerikanske suksess bekreftes av den danske historikeren Torben Grøngaard Jeppesen, som har doktorgrad på etniske skandinaver i USA.

– Der er ingen tvil om at det er mer in å si at man er norskamerikaner enn svensk-amerikaner. Norge framstår som villmarks-vakkert og romantisk for amerikanere med bakgrunn fra Nord-Europa. Jo mer utvannet den etniske bakgrunnen blir, desto flere «tidelsamerikanere» velger å oppgi norsk opphav, sier Jeppesen.

 

For oss selv

Nordmenn flest, i likhet med irene, dro til USA på grunn av fattigdom og fysisk nød. De fleste svenske og danske emigrantene dro derimot av eventyrlyst. Nordmenn utvandret som regel i hele familier og bosatte seg på landsbygda, særlig nord i Midtvesten, som i Minnesota, Wisconsin, Montana og Illinois. De svenske emigrantene var derimot gjerne unge, single menn som spredte seg over hele USA. De danske utvandrerne flyttet ofte til storbyene eller det mer flerkulturelle California, der de smeltet inn i andre grupper. Fordi nordmennene holdt seg mest for selv forble de «norskere». De hadde også egne lutherske kirker, der norsk ble snakket helt til første verdenskrig, samt norske lutefisk– og leikarringlag, ski– og akevitt-klubber, og ikke minst losjesystemet «Sons of Norway».

– Da «ethnic revival» skjøt fart i USA etter 1970 ble det enda mer fokus på etniske røtter. Hvis man er bare en åttendedel av norsk herkomst, velger man ofte å kalle seg norsk. Norge er dessuten assosiert med fin natur, fjell, daler, gull i OL og uavhengigheten fra EU, sier Jeppesen.

 

Markedsføring

Slektsgransker og forfatter Liv Marit Haakenstad gir i disse dager ut en bok om utvandringen til Amerika mellom 1825 og 1930. Ifølge Haakenstad ble norske utvandrere tatt godt imot.

– Å være nordmann var litt eksklusivt. De ble sett på som litt eksotiske, særlig i New York. Så det å være norsk var ikke det verste, sier hun.

Ifølge Haakenstad er det fortsatt stas å være norsk i USA. Hun tror en årsak til at norskamerikanerne har tatt igjen svensk-amerikanerne, er at de er bedre til å vise fram det norske miljøet.

– De er flinke til å markedsføre det norske. Mange føler nok tilhørighet til det norske på grunn av det sosiale tilbudet, sier hun.

samfunn@dagsavisen.no

 

Lie-familien flyttet til Minnesota i 1903 og endret navn til Lee. 
Eier: Helen Kruger

Proviantliste for en voksen person for ti uker. Man måtte blant annet ha med seg 70 pund hardt brød og en dunk sild. Eier: Norsk utvandrermuseum

Ligner Norge: Fra et postkort som ble sendt fra Hannaford i North Dakota og hjem til Søvden på Sunnmøre i 1908. Antakelig er det Amund Alvklov som sendte kortet. Han utvandret fra Ålesund i 1901.

«Norge framstår som villmarks-vakkert og romantisk.»

Torben Grøngaard
Jeppesen, historiker

«På grunn av farfar og krumkake, er jeg mest norsk.»

Paul Anderson, norsk honorærkonsul i Chicago

Norge mot 
Sverige

Antall amerikanere med skandinavisk opphav i USAs folketellinger

1980: 
Norsk avstamning: 3 453 839
 Svensk avstamning: 4 345 392

1990:
Norsk avstamning: 3 869 000
 Svensk avstamning: 4 681 000

2000:
Norsk avstamning: 4 477 725
 Svensk avstamning: 3 998 310

2010:
Norsk avstamning: 4 470 081
 Svensk avstamning: 4 088 555

Av USAs befolkning på 308 millioner, oppgir 61 millioner tysk opphav, 36 millioner, irsk, 28 millioner engelsk, 18 millioner italiensk og 10 millioner er henholdsvis franske og polske.

Kilde: United States‘ Census Bureau