– Bradley Manning har avslørt informasjon som bidro til å avslutte Irak-krigen, og eksponert overgrep verden trengte å vite om. Edward Snowden har avdekket omfanget av den overvåkingen vi alle utsettes for i navnet til «krigen mot terror».

Slik begrunner stortingsrepresentant Snorre Valen sin nominasjon av Manning og Snowden til Nobels fredspris. Valen er utenrikspolitisk talsmann for SV og andre nestleder i utenriks– og forsvarskomiteen på Stortinget.

 

Overvåking

Selv om han nå nominerer de to sammen, er ikke Valen den første som nominerer verken Snowden eller Manning. Som Dagsavisen skrev forrige uke er Snowden nominert til prisen av den svenske professoren Stefan Svallfors. Manning er på sin side nominert til prisen av den nordirske fredsaktivisten Mairead Corrigan-Maguire, som selv ble tildelt fredsprisen i 1976.

Den tidligere soldaten Bradley Manning ble pågrepet i mai 2010 og står nå tiltalt for spionasje i USA etter å ha lekket en enorm mengde graderte dokumenter gjennom Wikileaks. Den tidligere etterretningsanalytikeren Edward Snowden sitter i dag på Sjeremetjevo-flyplassen i Moskva, etterlyst for spionasje etter å ha avslørt USAs omfattende overvåking av data– og teletrafikk.

I begrunnelsen for å gi prisen til de to skriver Valen at han ikke er tilhenger av å lekke klassifisert informasjon av prinsipp, og at han ser etterretningsarbeidet som nødvendig for sikkerheten. Videre argumenterer han i brevet til Thorbjørn Jagland og resten av Nobelkomiteen med at den daglige bruken vår av sosiale medier og internett har åpnet muligheter for massiv overvåking av hverdagen vår som folk ikke kan beskyttes fra hvis ikke noen har mot til å følge sin moralske overbevisning og varsle oss.

Valen sier til Dagsavisen at Manning kommer til å bli dømt for en lov som var beregnet på spionasje i USA før første verdenskrig, og at Snowden kan ende opp på samme vis. Han mener det derfor er viktig at de får prisen fordi en hel verden blir fortalt at omkostningene ved å følge sin egen overbevisning er så høy at ingen vil våge det.

 

Omstridt

Nominasjonen av Manning og Snowden er omstridt. Begge anklages for spionasje av USA, en nær alliert av Norge.

– Jeg tror ganske enkelt ikke den norske Nobelkomiteen skulle våge det, slo Svallfors fast da han nominerte Snowden, nettopp med henvisning til båndene mellom USA og Norge.

Prio-direktør Kristian Berg Harpviken tror derimot det er mulig. Han mener komiteen tidligere har vist at den er i stand til å ta uavhengige avgjørelser som kan koste Norge politisk, og viser til prisen til Liu Xiaobo i 2010.

Valen mener NATO-medlemskapet gjør at det politiske Norge går på autopilot i saker med en sikkerhetspolitisk dimensjon som kan påvirke forholdet vårt til USA.

– Hvis det er slik at vår tilknytning til USA er til hinder for å gi prisen til Manning og Snowden er det det beste argumentet av alle for å gi prisen til dem, sier han.

 

Nominert for 2014

Da Svallfors nominerte Snowden fikk det motstand av Frps Morten Høglund.

– Jeg klarer heller ikke med min beste vilje å se hva han har bidratt med i et fredsbilde, heller ikke i et utvidet fredsbilde, sa Høglund.

Valen mener en slik pris er i tråd med Alfred Nobels testamente, der det heter at prisen skal gå til den som «har virket mest eller best for folkenes forbrødring og avskaffelse eller reduksjon av stående armeer, samt dannelse og spredning av fredskongresser».

– Manning har et medansvar for at USA trakk seg ut av Irak-krigen da de gjorde, sier han til Dagsavisen og legger til at det må sies å være et bidrag til å ruste ned stående armeer.

– Så hva med Snowden?

– Krigen mot terror har ikke gjort verden til et fredeligere sted, og det er i krigen mot terror man over tid har utviklet en helt annen aksept for å bruke overvåkingsmetoder som ville ha blitt sett på som helt hinsides for bare ti-femten år siden, sier Valen.

Det har vært en rekke kontroversielle tildelinger de siste årene, og Nobelkomiteen har blitt anklaget for å dele ut prisen i strid med det som var tanken.

– Hvis en konservativ tolkning av Nobels testamente er utgangspunkt for kritikk av slike nominasjoner, så ser jeg mye større problem med å gi fredsprisen til Obama eller EU, sier Valen. Han legger til at han ikke er redd for uthuling av fredsprisen i seg selv, og at mener det er viktigere å gi beskyttelse, heder og anerkjennelse til de som tør å trosse maktapparater i fredens navn enn å gi prisen til maktapparatene i seg selv.

Fristen for å nominere til årets pris gikk ut 1. februar, Snowden og Manning er derfor nominert til prisen for 2014.

espen.lokeland-stai@dagsavisen.no

 

Edward Snowden

I begynnelsen av juni trykket avisene The Guardian og The Washington Post avsløringer om at amerikanske myndigheter har drevet omfattende overvåking av tele– og datatrafikk. Kilden var den 30 år gamle amerikanske IT-teknikeren Edward Snowden.

Snowden har en fortid som datatekniker i CIA og arbeidet på kontrakt for NSA via IT-selskapet Booz Allen Hamilton. Selskapet har sagt ham opp.

Snowden forlot USA i mai og reiste til Hongkong, før han forrige helg reiste videre til Moskva. Derfra har han søkt asyl i Ecuador.

USA har siktet Snowden for spionasje, for å ha stjålet regjeringens eiendom, uttalt seg om nasjonal sikkerhet uten tillatelse og gitt hemmeligstemplede opplysninger videre til uautoriserte personer.

Russlands president Vladimir Putin sa 25. juni at Snowden fremdeles befinner seg i transitthallen på flyplassen i Moskva, og derfor ikke trenger visum og kan reise hvor han vil.

Amerikanske myndigheter har annullert Snowdens pass, og uten gyldig pass kan han verken reise videre eller komme seg inn i Russland. For å få asyl i Ecuador må Snowden være på ecuadoriansk territorium.

Kilde: Ritzau, NTB

Bradley Manning

Født 17. desember 1987 i Crescent i Oklahoma.

Vervet seg i oktober 2007 til den amerikanske hæren, der han fikk opplæring som etterretningsanalytiker.

Sendt til Irak i oktober 2009.

Pågrepet 26. mai 2010, mistenkt for å ha overlevert store mengder gradert materiale til WikiLeaks.

Rettssaken mot Manning startet ved en militærdomstol i Maryland 3. juni.

Tiltalen er på 21 punkter, og det mest alvorlige er at Manning skal ha hjulpet USAs fiender. Den militære påtalemyndigheten har valgt å ikke legge ned påstand om dødsstraff, men han risikerer inntil 154 års fengsel, i praksis livstid.

Kilde: NTB