– Etter terror blir det ikke mer åpenhet. Snarere tvert imot, sier generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, til Dagsavisen.

– Vi har et offentlighetsprinsipp i Norge som er unikt. Hos oss skal folk få se det de mener å ha behov for å se. Dette er et viktig prinsipp, og bidrar til å øke interessen for politikk. Men all erfaring tilsier at departementer og andre offentlige institusjoner hemmeligholder mer enn de bør, sier Kokkvold.

Også generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Nils E. Øy, deler Kokkvolds erfaringer med innsynssaker.

– Dagsavisens undersøkelse bekrefter både andre lignende undersøkelser de senere år og egne erfaringer; det er en altfor stor tendens til at man svarer nei i første omgang, og åpenbart håper at man ikke hører noe mer. Når vi i tillegg tror at departementene har de best kvalifiserte og profesjonelle medarbeiderne, så følger det av seg selv at innsynspraksis ofte er langt svakere i direktorater, ytre etater og i kommunene, sier Øy.

 

Les også: Holdt takkebrev til Obama hemmelig

 

Han understreker at slike undersøkelser kan gi litt tilfeldige resultater, i og med at innsyn skal avgjøres etter innholdet i det enkelte dokument.

– Metoden som Dagsavisen har brukt gir likevel en del eksempler og erfaringer om åpenhetspraksis og ikke minst om saksbehandlingstid.

Kokkvold mener Stoltenbergs løfte etter 22. juli fullstendig mangler verdi i praksis.

– Ser man på terror i Europa og verden ellers, blir det mindre åpenhet, fordi politikere beskyttes bedre, og man lukker ting, ikke bare Grubbegata. Men det er ingen grunn til at man skal hemmeligholde brevet til Obama, og det har man skjønt etter hvert, sier han.

– Uttalelsen til Stoltenberg etter terroren i Norge, om mer åpenhet og mer demokrati, var vakkert sagt og sikkert også godt ment. Men i virkeligheten ganske meningsløst. For hvordan skal man skape mer demokrati? Trekke folk mer inn, avholde flere folkeavstemninger, spør Kokkvold.

tom.vestreng@dagsavisen.no