Dette avdekkes av tall som Dagsavisen har innhentet fra Vegdirektoratet og Opplysningsrådet for Veitrafikken.
* Fra 2008 til og med 2011 økte antallet førerkort her til lands med 112.213.
* Veksten i antallet registrerte personbiler var langt større i samme periode, hele 172.000.
* Minst 50 prosent av dem som skaffet seg personbil i løpet av disse fire årene, var følgelig ikke ferske innehavere av førerkort. Dermed krymper antallet som har førerkort, men ikke personbil.
- Jeg tror det kan ta lang tid før veksten i bilparken flater ut. Det kan bli like mange personbiler i Norge som det er personer med førerkort, sier Lasse Fridstrøm, instituttsjef ved Transportøkonomisk institutt.
Hvis hans spådom slår til, kan vi stå foran et trafikkaos uten like og en ny vekst i klimagassutslippene fra veitrafikken.
Ved inngangen til 2012 var det nemlig «bare» snaut 2,4 millioner registrerte personbiler her til lands, mens det var over 3,1 millioner nordmenn med gyldig førerkort.
Over 767.000 nordmenn har følgelig førerkort, men ikke personbil.
Ikke alle disse er potensielle framtidige bileiere. Førerkortregisteret omfatter nemlig også en del ungdommer som bare har førerkort for moped og lett motorsykkel. Men klasse B, som altså gir rett til å kjøre personbil, er den klart vanligste typen førerkort, opplyser Vegdirektoratet.
Langvarig bildille
En videre vekst i bilparken vil for øvrig være i tråd med en svært langvarig trend. Fra 1960 til 1995 økte antallet registrerte personbiler jevnt og trutt, viser en oversikt utarbeidet av Opplysningsrådet for Veitrafikken. En ekstraordinær høy vrakpant førte til en liten nedgang i 1996, men siden da har kurven pekt stadig brattere oppover igjen.
Bare i løpet av de ti siste årene er det blitt nær en halv million flere personbiler på norske veier. Bare de to siste årene har antallet økt med nær 130.000.
I andre land har de allerede kommet dit hvor Norge er på vei.
- Så vidt jeg vet er det allerede flere biler enn førerkort i USA, opplyser Fridstrøm.
- Forklaringen på dette er at husholdningene skaffer seg både en andrebil og en tredjebil.
Mindre enn den forrige
Sigurd Edvardsen er på utkikk etter ny bil og er innom Ford-forhandleren på Ensjø for å orientere seg.
- Jeg skal ha en mindre bil enn tidligere, og vet vel hva jeg skal ha, sier Edvardsen, og setter seg inn i en Ford Focus.
Han har hatt bil i mange år, og kunne ikke tenke seg å velge kollektivt framfor å ha bil.
- Jeg har alltid hatt bil, og kommer til ha det så lenge jeg kan. Bil gir frihet, sier Edvardsen, som ikke tenker mye på miljøet når han skal velge bil.
- Komfort og kjøreglede betyr mest. Men jeg kjøper en mindre bil, med mindre utslipp og mindre forbruk. Så litt hensyn tar jeg, sier han, og lar hånden gli over den blankpolerte lakken.
Har råd til flere
Den nyeste reisevaneundersøkelsen viser at en stor bilpark også er noe mange husholdninger her til lands vil ha eller mener at de trenger.
Fire av ti norske familier hadde to eller flere biler i 2009, mot bare tre av ti i 1992.
Det at nordmenn generelt sett har mer enn nok i lommeboka, er en viktig forklaring på bilveksten.
- Bilhold er inntektsavhengig. Så lenge inntektene vokser, vil også etterspørselen etter biler vokse, påpeker Fridstrøm.
Statens ønske om at folk skal kjøre mer miljøvennlige biler, kan føre til ytterligere vekst i bilsalget.
- Omleggingen av engangsavgiften, med lav engangsavgift for mer miljøvennlige biler, vil kunne føre til at prisen på gjennomsnittsbilen blir lavere. Det kan trekke i retning økt kjøp, sier Fridstrøm.
Befolkningsveksten tilsier også isolert sett flere biler på veiene.
- Er det noe som kan bremse bilveksten?
- I mange land er det en tydelig tendens til at bilbrwwuken stagnerer, særlig i byområdene. Det ser vi også i Oslo. Økende trafikktetthet gjør det mindre attraktivt å bruke bil, ikke minst fordi det blir stadig vanskeligere å få parkert, svarer Fridstrøm.
innenriks@dagsavisen.no
