Mer buss, tog og trikk eller kaos
for fullt: Antallet kollektivreiser må dobles til 1 milliard i året. Hvis ikke vil de ti største byområdene i Norge bli lammet av et trafikkaos uten like.
Advarselen kommer i en ny rapport fra NHO Transport og Kollektivtrafikkforeningen, med utgangspunkt i den eksplosjonsartede befolkningsveksten Norge opplever.
Om få dager passerer vi fem millioner nordmenn. Før de som blir født i år er blitt store nok til å kunne kjøre bil selv, vil vi ha passert seks millioner innbyggere, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).
Trangt blir trangere
Der hvor det er trangt, vil det bli mye trangere. De som allerede opplever å måtte stange i stinkende bilkøer daglig, eller som snapper etter luft i overfylte tog og busser, kan snart komme til å tenke tilbake på 2012 som gode, gamle dager.
Prognoser tilsier nemlig at befolkningen vil øke med hele 28 prosent i de ti største byområdene fram mot 2030.Dette betyr at mange hundre tusen flere mennesker enn i dag vil trenge transport for å komme seg til jobben eller for å få gjort andre nødvendige reiser.
Privatbilen kan rett og slett ikke bli løsningen for alle disse menneskene, sier Terje Sundfjord, næringspolitisk fagsjef i NHO Transport.
- Biler tar plass, og det er allerede mangel på plass i de store byene. Vi vil ikke klare å bygge oss ut av dette problemet med videre veiutbygging. Flere biler vil derfor bety lengre køer, mer kork og mer kaos, fastslår Sundfjord.
Stadig flere er i ferd med å innse at det må demmes opp for den omfattende biltrafikken til og fra de største byene. Mindre biltrafikk vil også gi store miljøgevinster. Omtrent halvparten av klimagassutslippene i de seks største norske byene kommer fra veitrafikken, ifølge tall fra SSB.
Kollektivsatsing gir pluss
De siste årene er det derfor blitt satset mye, ikke minst i Oslo, på å få flere til å reise kollektivt. Det har gitt resultater. I perioden 2005 til 2010 økte kollektivtransporten med om lag 17 prosent i de ti største byområdene, mens veksten på landsplan var på 13 prosent.
Over en halv milliard kollektivreiser ble gjennomført i Norge i 2010, og senest mandag kunne NSB melde om en solid vekst i passasjertallet også i 2011. Men selv om trenden er god, er det en reell risiko for tilbakeslag. Før jul varslet Ruter nedleggelse av bussavganger i Oslo. De siste dagene har Vestfoldbanen vært stengt etter en togavsporing. På trikk og T-bane i Oslo er det snart ikke plass til flere passasjerer. Samtidig står bussene og stamper i køer i Oslo, og klarer derfor ikke å holde tidstabellen.
- Skal vi få til en videre vekst må staten ta mer ansvar for finansieringen av kollektivtrafikken, sier Sundfjord.
- Vi trenger mer langsiktighet, både i finansieringen og i planleggingen. For det tar tid å skape et konkurransedyktig kollektivtilbud, tilføyer han.
10 kroner per tur for staten
Prisen for en halv milliard flere kollektivreiser er i den nye rapporten fra NHO Transport og Kollektivtransportforeningen anslått til om lag 5 milliarder kroner i året. Eller sagt på en litt annen måte: For hver ny kollektivreise må staten punge ut med 10 kroner.
- Hvis vi klarer å få til 4 prosent vekst i året i de ti største byene og 2 prosent vekst i resten av landet, klarer vi å doble kollektivtransporten innen 2030, sier Sundfjord.
Men da må kollektivtransport bli et hovedtema i Nasjonal transportplan for perioden 2014-2023. Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa fikk overlevert den nye rapporten i går.
tor.sandberg@dagsavisen.no
«Biler tar plass, og allerede er det mangel på plass.»
Terje Sundfjord, næringspolitisk fagsjef i NHO Transport
«Biler tar plass, og det er allerede mangel på plass i de store byene.»
Terje Sundfjord, næringspolitisk fagsjef i NHO Transporter
MULIGE TILTAK
En rekke tiltak er aktuelle for å få til det helt nødvendige kollektivløftet, mener NHO Transport og Kollektivtrafikkforeningen. Her er noe av det som omtales i deres nye rapport, som er utarbeidet med bistand fra Urbanet Analyse:
Kollektivtilbudet må forenkles slik at lysten til å reise med buss, tog, trikk og T-bane øker. Det tilsier blant annet elektronisk billettering og gjennomgående billetter uavhengig av transportmiddel.
I de største byene må målet være så hyppige avganger at det ikke er nødvendig med rutetabell eller venting ved overgang. Det må heller ikke være noen forsinkelser.
Utenfor de største byene bør det defineres krav til minimumstilbud, for eksempel ved faste times- eller halvtimesruter.
Rekrutteringen av sjåfører og førere må styrkes og deres kompetanse må bli høyere, slik at det blir mulig å takle en sterk vekst i antallet kunder.
Aldersgrensen for å kunne være sjåfør eller fører bør senkes fra 21 til 18 år.
Dagens belønningsordning til byer som satser på kollektivtrafikken må utvides, både når det gjelder antallet byer og beløpene som blir bevilget.
Kundenes tilfredshet bør måles og kartlegges, slik at kollektivtilbudet kan bli stadig bedre.
Det bør vurderes et nasjonalt stamnett for kollektivtransporten på vei, bane, til sjøs og i lufta, for å få et helhetlig og godt kollektivsystem for hele landet.
Tiltak som gjør det mindre attraktivt å kjøre privatbil, slik som køprising og fjerning av gratis parkering, bør også vurderes.
STERK VEKST
