Han er kritisk til at norske selskap opererer i udemokratiske land.

Både statsminister Jens Stoltenberg og utenriksminister Espen Barth Eide uttalte så sent som i går at det vil være å la terroristene vinne, dersom Statoil trekker seg ut av Algerie. Men Ryggvik, som arbeider ved Universitetet i Oslo, deler ikke dette synet.

Begynne med droner

Terrorangrepet i Algerie var svært omfattende og av militær karakter, påpeker han. Ved slike sikkerhetsutfordringer er det ikke nok å hente inn en ekstra sikkerhetsvakt eller to.

– Oljeselskapet BP opplevde på 1990– og 2000-tallet et titall angrep per år i Colombia. Løsningen ble en egen «pipeline protection force», en militæravdeling underlagt den colombianske hæren, men finansiert av BP. Jeg har også hørt folk si at Statoil må begynne med droner. Når slike tiltak er neste skritt for å sørge for dine ansattes sikkerhet, bør du heller stoppe opp og revurdere hva slags samfunn du er i, sier Ryggvik.

Han tviler ikke på at Statoil er profesjonelle og godt forberedt på sikkerhetsutfordringer, men problemet ligger ikke her. Problemet er at man går inn i områder som er veldig politisk vanskelige.

Også mange andre norske selskap opererer i risikofylte land, likevel er Statoil i en særsituasjon, mener Ryggvik. For i motsetning til leverandørbedrifter som eksporterer varer stort sett på korte kontrakter, får Statoil eierandeler i aktiviteter som gjerne har varighet i mange tiår, når de går inn i et land.

Det verste med at Statoil i det hele tatt gikk inn i Algerie, et land Ryggvik karakteriserer som et «semidiktatur», er at man ikke har kontroll på utbyttet man henter ut, mener han.

 

Les også: På tide å komme hjem

 

Verre på land

Oljeforskeren er kritisk til alle Statoils operasjoner i risikofylte og udemokratiske land, men mener Algerie skiller seg negativt ut fordi aktiviteten finner sted på land. Ryggvik har tidligere også advart mot norsk oljesatsing i Libya, og vist til at Statoil stort sett opererer offshore.

– Det er også derfor de ikke har opplevd så mange lignende situasjoner tidligere, i motsetning til for eksempel Shell og BP. De har en lang historie med operasjoner på land der de sosiale kontekstene er vanskelige, og har hatt trøbbel, for eksempel i Nigeria og i Colombia. Fordi prosjektene er på land, får man sosiale og politiske spenninger mye tettere inn på seg. Dette er ganske nytt for Statoil, sier han.

Det er blitt spekulert i hvorvidt terroristene i Algerie fikk hjelp av ansatte ved gassanlegget. Ryggvik påpeker at det er utfordrende å være arbeidsgiver i et konfliktfylt område.

 

Les også: Tror det blir verre å få folk ut

 

Blir del av konflikter

På slutten av 1990-tallet ble for eksempel BP anklaget for drap på menneskerettighetsaktivister, mens Shell ble beskyldt for å være involvert i hendelsene som ledet til drapet på miljøaktivisten Ken Saro-Wiva i Nigeria.

– Det er ikke påvist at noen av selskapene var involvert, men dette viser hva slags konsekvenser det kan få å operere i områder med borgerkrig, og at man sjelden kan gjøre det uten å bli en del av det som skjer. Bare du ansetter noen kan du uten at du selv vil, bli involvert. Hvis formannssjiktet ditt er knyttet til en politisk bevegelse, vil du som selskap også bli det uten at du vet det, sier Ryggvik.

Norske myndigheter har vært svært involvert i arbeidet med å få de norske statsborgerne trygt ut av gisselsituasjonen i Algerie. I den grad Statoil har ansvar for situasjonen deres arbeidstakere nå er i, har staten det også. Staten har oppmuntret til virksomheten i Algerie, mener Ryggvik.

– Her har det ikke vært noen forskjell på hva Statoil og myndighetene har ønsket.

Det viser også grep tatt i Utenriksdepartementet. I 2007 flyttet Norge ambassaden i Tunisia til Algerie, etter at algeriske myndigheter signaliserte at det var en fordel med en norsk ambassade i landet hvis Statoil skulle ekspandere der.

– Etter en helhetsvurdering har vi bestemt å flytte vår ambassade fra Tunisia til Algerie. Vi har økonomiske interesser gjennom olje og gass som er særlig knyttet til Algerie og Libya. Statoil er en viktig del av dette, uttalte daværende utenriksråd Sven Svedman til Dagens Næringsliv.

Da hadde Norge hatt ambassade i Tunisia siden begynnelsen av 1990-tallet.

– I stedet for å ha en ambassade for tusenvis av nordmenn som reiser på ferie til Tunisia hvert år, valgte man altså å opprette en ambassade for de titalls nordmennene som jevnlig besøkte Algerie, påpeker Ryggvik.

– Det viser også hvordan man blir en del av konflikten. Her har du et regime som har knust opprør på 1990– og 2000-tallet og som har et økende behov for politisk anerkjennelse. Når Statoil skal inn, bruker de ambassadeønsket som del av et spill. Om det betyr all verden for Statoil vet man ikke, men for landet er en ambassade en minivariant av en anerkjennelse.

samfunn@dagsavisen.no

 

– Må ikke la oss styre av terrorisme

Statsminister Jens Stoltenberg understreker at det er uaktuelt å trekke seg ut av internasjonal virksomhet.

– Vi skal utvikle prosjekter videre. Vi skal ikke trekke oss ut av internasjonal virksomhet. Det vil være å gi etter for terroristene å si at vi ikke kan delta i internasjonal aktivitet som den Statoil har i Algerie. Alle frie land må stå sammen i kampen mot terrorisme, sa Stoltenberg (Ap) da han besøkte hovedkontoret til Statoil på Forus i Stavanger i går.

– Det alvorligste angrepet

– Jeg er kommet for å møte de ansatte, for å vise sympati og medfølelse etter det de har vært igjennom, sa Stoltenberg da han ankom Forus.

Han var i følge med olje– og energiminister Ola Borten Moe (Sp). De to fikk blant annet se Statoils beredskapssenter før de var deltok på et allmøte som ble direktesendt til 40 Statoil-kontorer i verden.

Stoltenberg omtalte angrepet i Algerie som det mest alvorlige angrepet på norske interesser i utlandet noensinne.

Etter allmøtet ble det gjennomført en pressekonferanse hvor også konsernsjef Helge Lund i Statoil deltok.

– Sikkerhet først

Lund understreket at risikoen i Algerie er svært nøye analysert.

– Sikkerhet er prioritet nummer én i Statoil, uansett hvor det er. Vi har grundige risikovurderinger, både knyttet til driften og til samfunnsforhold. Det er likevel sider ved denne saken vi skal gå grundig gjennom i ettertid, både for Statoils del og for de berørtes del, varslet Lund.

I likhet med Stoltenberg, avviste han muligheten for å trekke seg ut av Algerie.

– Vi må forholde oss til en ny virkelighet, men vi verken vil eller kan la terrorisme diktere vår strategi eller våre veivalg, sa Lund, ifølge TV 2.

Konsernsjefen gjentok nok en gang at Statoil nå forbereder seg på dårlige nyheter om de fem savnede nordmennene i Algerie. Gårsdagen var nok en dag uten noe nytt å melde om de siste savnede.

– Vi må ikke miste håpet, men vi frykter at de fem som fortsatt er savnet i Algerie, er drept, sa Lund.

En omfattende aksjon pågår fortsatt for å finne de fem savnede.

Takket for innsatsen

Både Stoltenberg og Lund benyttet besøket til å takke alle som har bidratt til letearbeidet og til å ta vare på de pårørende.

– Jeg vil uttrykke takk til alle involverte. Takk til myndigheter, politi, etterretningstjenesten og alle andre som har bidratt, sa Lund.
Stoltenberg takket for et godt samarbeid med Statoil.

– Midt i sorgen vil jeg si at vi er virkelig stolte av dette selskapet og de som jobber her, sa statsministeren til de ansatte.

Han var også godt fornøyd med hvordan samarbeidet mellom de berørte aktører har fungert siden terroristene slo til sist onsdag.

– Samarbeidet mellom Statoil, staten og våre internasjonale kontakter har fungert godt. Det er fint å se alle dem som står på dag og natt for å finne kollegaene sine, sa Stoltenberg. (NTB)