Uværet «Frida» skyllet mandag inn over Buskerud og Vestfold, og førte i går blant annet til togstans og flom i Nedre Eiker. Som et resultat ble det blant annet store forsinkelser i Kongsberg-regionen.
I tillegg var det flom flere andre steder i Buskerud og Vestfold, og mandag kveld kunne folk blant annet bade i vannmassene i Mjøndalen sentrum.
Men det norske folk kan ikke gjøre annet enn å innstille seg på mer styrtregn i framtida. Det vil klimaendringene sørge for, forteller direktør for klimarådgivningsfirmaet Klima 2020 Svein Tveitdal.
Les Hege Ulsteins kommentar om framtidens vær på NyeMeninger.no.
Mer regn, ekstremvær og flom
- Den som tror noe annet vil ende opp med å lure seg selv. Uansett hvordan en ser på materialet fra klimaforskere viser prognosene at det vil komme mer nedbør og ekstremvær, sier Tveitdal og legger til:
- Blant annet er det nå mer fuktighet i atmosfæren enn det var for noen år siden, fordi den globale oppvarmingen har begynt. Den fuktigheten vil jo sannsynligvis komme ned på bakken igjen i form av regn.
Samtidig peker forsker Trude Rauken ved klimaforskningssenteret Cicero på en annen tendens: De siste årene har det oppstått flommer der man aldri tidligere har sett dem, og tidligere uskyldige bekker kan nå bli til potensielle flomområder som en følge av det svært dårlige været og de store nedbørsmengdene. Rauken mener vi i løpet av de siste dagene har sett eksempler på at dette skjer.
- Det kan virke rart at i utgangspunktet små bekker kan være med på å skade infrastrukturen i et område, men jeg synes det virker som det er det som har skjedd i blant annet Nedre Eiker, der jernbanen er rammet av flom. Det er et eksempel på at flommer oppstår i nye områder enn det vi tidligere har sett, sier Rauken.
- Mangler planverk
Rauken har forsket mye på hvordan samfunnet tilpasser seg det endrede klimaet, og hvilke tiltak både Jernbaneverk og kommuner treffer for å unngå de verste effektene av klimaendringene. Men hun mener det ikke nytter for statlige myndigheter og kommuner å bare planlegge for det været som kommer 15-20 år fram i tid når man mangler planer for hva man skal gjøre med været som kommer i morgen.
- Problemet er at man i dag bare planlegger langt fram i tid. Samtidig mangler vi et godt nok planverk for det været vi faktisk har i dag, sier Rauken.
Også Tveitdal er tydelig på at kommunale myndigheter må være best mulig forberedt på mulig katastrofevær lokalt, og at man er klar over de lokale truslene som et eventuelt ekstremvær kan skape.
- Min oppfordring er at kommunene må gjøre en analyse av sårbarheten lokalt med hensyn til eventuelle effekter av klimaendringene. Det å ikke analysere hvor sårbare man er her og nå er som å ikke være villig til å investere i forsikring, sier han.
- Må være «føre var»
Samtidig er Rauken tydelig på at kommunene også må bli bedre på å legge til grunn en «føre var»-politikk når de vil forberede en god plan for hvordan man skal håndtere et eventuelt ekstremvær lokalt.
- Man ser tendenser i dag til at mange kommuner kun gjør noe når krisen først er ute, og man for eksempel har fått en flom i kommunen. Det er en politikk som kan bli dyr i lengden, sier Cicero-forskeren.
Tveitdal mener tida er inne for å sette i gang konkrete og gode tiltak som kan bremse de negative effektene av klimaendringene.
- Det er en stor konsensus om at disse endringene er reelle, og vil føre til mer nedbør. Derfor er det på tide å parkere hele debatten om selve klimaendringene, og heller komme med tiltak som kan bidra til å bremse de negative konsekvensene av dem, sier Tveitdal.
martin.moland@dagsavisen.no
