Lønnsfest for finanstoppene
Lønnshopp: Lederne i finsansnæringen hadde en lønnsvekst på 16,4 prosent i fjor. Det er et uansvarlig lønnshopp som svekker tilliten til næringen, mener Finansforbundet.
Lederlønnsvekst er et tilbakevendende tema i lønnsoppgjørstider. Det blir stilt spørsmål ved hvordan arbeidsgiversiden kan mane til moderasjon i lønnsoppgjør etter lønnsoppgjør når de ikke klarer moderere sine egne lederes galopperende lønninger.
Tallene fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) viser da også at ledere i enkelte næringer kom særdeles godt ut av fjoråret. Aller best gikk det med administrerende direktører og andre ledere i finansnæringen, som hadde en lønnsvekst på hele 16,4 prosent fra 2010 til 2011.
Det er mer enn tre ganger så mye som de ansatte i finansbransjen, som kunne skilte med en lønnsvekst på 4,9 prosent. Noe av ledernes lønnshopp forklares av TBU med økte bonusutbetalinger, men også uten bonus var lønnsveksten høy, 11,9 prosent.
De 645 finanstoppene i beregningsutvalget har dermed i snitt en lønn på 1.676.400 kroner.
Svekker omdømmet
Jorunn Berland, forbundsleder i Finansforbundet, er ikke særlig fornøyd med lønnshoppet på ledernivå.
- Hvert år blir vi tutet ørene fulle med at vi må vise ansvarlighet overfor andre grupper. Da bør lederne våre bør vise den samme ansvarligheten, sier Berland til Dagsavisen.
- Gjorde de det i fjor?
- Nei. Det er ugreit at vi får presentert slike tall rett før vi skal inn i forhandlinger.
- Hvordan vil ledernes lønnshopp påvirke forhandlingene?
- Det er klart at medlemmene våre får dette med seg. Det blir en ekstra utfordring når vi skal forhandle om kroner og øre, hvis vi blir oppfordret til moderasjon av dem som selv ikke står for det. Vi er opptatt av at det skal være en fornuftig fordeling av verdiskapningen, og at de ansatte skal ha sin andel, sier Berland.
Hun mener de nye tallene kan bidra til å svekke omdømmet til finansnæringen.
- Vi har allerede en utfordring med omdømmet, og det er noe alle, også lederne bør ta på alvor, sier Berland.
Om medlemmene hennes kom dårlig ut i forhold til lederne sine i fjor, gikk de mer opp i lønn enn andre arbeidstakere.
- Disse tallene inneholder bonusutbetalinger. Men når vi brekker dette ned til det som er innenfor vårt forhandlingsområde, havner vi nok i den samme haugen som de fleste andre. Vi er gjerne øverst i den haugen, og det har jo ikke jeg noe imot, sier Berland.
Få unntak
Med unntak av lederne i Varehandel og i bygg- og anleggssektoren, viser TBU-tallene at toppsjefene stikker av med det meste av lønnsveksten:
Administrerende direktører i industrien hadde en lønnsvekst på 8,7 prosent, og endte med en snittlønn på 999.600 kroner.
Administrerende direktører i IKT-næringen hadde en lønnsvekst på 5,6 prosent og en snittlønn på 1.088.400 kroner.
Administrerende direktører i forretningsmessig tjenesteyting hadde en lønnsvekst på 5,6 prosent og endte med en snittlønn på 842.400 kroner.
Ys raser mot lønnsøkningen
Ådne Cappelen, som leder Det tekniske beregningsutvalget og er forsker ved Statistisk sentralbyrå (SSB), beskriver lønnsveksten for ledere innen finansnæringen som sterk.
Også i 2010 hadde disse lederne en relativt høy lønnsvekst, opplyser han. I 2009 var lønnsveksten imidlertid på et nivå Cappelen omtaler som «veldig dårlig», skriver E24.
- Lederlønninger svinger mer, og det forekommer tilfeldige årsvariasjoner. 2011-statistikken er ikke tilstrekkelig grunnlag for å rase mot lederlønningene, sier Cappelen.
Men Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS) er lite begeistret for at lederne rykker fra de ansatte.
- Det er en tendens vi dessverre har sett over flere år. Det er veldig uheldig at lederne i finansnæringen drar fra på denne måten i forkant av et lønnsoppgjør, sier sjeføkonom Bjørn Tore Stølen i YS til E24.
Han mener det kan bidra til å skape splid at ledelsen gjennomgående tjener bedre enn de resterende ansatte i bedriftene.
- Når både myndighetene og arbeidsgiverne roper etter moderasjon hos de ansatte, er det ille at ledere tilnærmet hele tida skal ha høyere lønnsvekst enn sine ansatte. Det viser at de ikke følger sin egen oppfordring, noe som kan skape dårlige forhold i bedriftene.
samfunn@dagsavisen.no
«sitat.»
sitat sier
«sitat.»
sitat sier
ab
