Dragkampen i regjeringen har pågått lenge om hva man skal gjøre med de rundt 450 asylbarna som bor i Norge. I går kveld kom beskjeden: Ingen regelendringer, amnesti eller berostillelse av saker, men en tydeliggjøring overfor UNE om at asylbarnas beste skal bli bedre hørt.
Slakter UNE
UNEs praksis har blitt strengere enn det Stortinget forutsatte i 2007. Det gjelder særlig i spørsmålet om vurdering av tilknytning, sier barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV).
- De har ikke vært flinke nok til å ta hensyn til om barnet har gått i barnehage, og de har heller ikke vektlagt nok hvilken tilknytning som er opparbeidet som følge av ulovlig opphold i landet. I tillegg har de lagt for stor vekt på om foreldrene ikke har reist hjem når de skulle, sier hun.
Alle de 450 asylbarna i landet har mulighet til å få behandlet søknaden sin på nytt. Men at de får bli kan ikke Thorkildsen garantere. Heller ikke mens søknadene behandles på nytt.
- Hvorfor ikke innvilge amnesti for de barna som er her i dag eller i alle fall stille sakene i bero mens de får søknaden vurdert?
- Det hadde bare betydd en opphopning av samme situasjon en gang til. Signalet et amnesti sender, er at man bare må prøve å unngå å reise hjem. Det gjør at en del unger blir værende i en slags limbotilværelse med falske forhåpninger, sier hun.
Håp for Nathan
En av dem Dagsavisen har skrevet mest om, er sju år gamle Nathan Eshete. Nathans far Asfaw Eshete synes regjeringens «tydeliggjøring» er vanskelig å forstå rekkevidden av.
- Det kan høres positivt ut. Men det beste er å stille sakene i bero mens man søker om opphold på nytt. Det er veldig rart at de skal sende barna ut mens de vurderes på nytt, sier han.
Han har håp om at situasjonen skal løse seg for familien og at Nathan skal få bli.
- Han er født her, er sju år gammel, har gått i norsk barnehage og går nå på norsk skole. Det fyller ganske mange krav.
Tøff kamp
Saken om asylbarna har skapt et utrolig engasjement, og mediedekningen har vært massiv hele våren. Diskusjonen internt i regjeringen har etter det Dagsavisen erfarer vært tøff, og det har tatt tid å få på plass en løsning alle de tre rødgrønne partiene er fornøyde med. SV har vært tydelig utad på at noe skal gjøres for barna. Arbeiderpartiet skal etter det Dagsavisen erfarer ha vært svært skeptisk til å sende ut signaler om å liberalisere regelverket.
Statssekretær Pål Lønseth (Ap) er fornøyd med løsningen som medfører at UNE må gå gjennom egen praksis, men understreker at tydeliggjøringen av lovverket regjeringen i går kom med, ikke nødvendigvis vil gjøre at mange flere barn får bli.
- Barnefamilier må fortsatt forholde seg til avslag. Vi vil ha en returpolitikk også overfor barnefamilier, sier han.
Delte reaksjoner
Marianne Hagen er seksjonsleder i Norgesprogrammet i Redd Barna. De er positive til signalene regjeringen sender ut og mener det er en innrømmelse av at praksisen har vært for streng. Nå forutsetter hun at signalene vil gi resultater og at flere barn får opphold.
Generalsekretær Ann-Magrit Austenå i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) sier til NTB at det er positivt at man gir beskjed om å snu den strenge praksisen, men mener det er skuffende at det ikke klargjøres at et bestemt antall år automatisk skal gi asylbarna opphold.
Venstre-leder Trine Skei Grande sa på Dagsrevyen i går kveld at dette ikke vil bety noen ting for asylbarna.
hannah.gitmark@dagsavisen.no
