Kirken får krass kritikk for ikke å ha informert velgerne godt nok før og under kirkevalget i fjor høst. Valgordningen var ny og komplisert, stemmesedlene vanskelige å forstå og informasjonen dårlig, konstaterer Stiftelsen Kirkeforskning og Det teologiske Menighetsfakultet i en rapport som kom i går.

At så mange velgere var usikre på helt sentrale punkter i valgavviklingen er kritikkverdig og urovekkende, fastslår forskerne.

Usikre velgere

Skandalene har stått i kø etter kirkevalget. Tusenvis av kirkemedlemmer prøvde å avgi stemme ved å sende stemmeseddelen i en konvolutt de fikk tilsendt sammen med valgkortet fra Kirken. Men konvolutten skulle brukes av medlemmer som mente de var feilinnmeldt i Kirken.

Da Kirkevalget var over, viste det seg at mange var valgt inn med en margin på bare én eller to stemmer.

At kandidatene sto oppført i alfabetisk rekkefølge påvirket valgresultatet. De som hadde etternavn som begynte på bokstaver tidlig i alfabetet, ble valgt inn i langt større grad enn dem som sto lenger bak på lista.

– Lite diskresjon

Nå bekrefter forskernes undersøkelser at velgerne fikk altfor dårlig informasjon. Tre dager før valget hadde bare én av fire menigheter lagt ut informasjon om kandidatene til menighetsrådsvalget, ut over navn og adresse, på nettet. Så godt som ingen menigheter hadde debattmøter der kandidatene presenterte seg selv.

Bedre ble det ikke på valgdagen: Ikke bare var velgerne usikre på hvordan de skulle fylle ut og endre stemmesedlene. Den store oppslutningen om valget førte også til at diskresjonen og konfidensialiteten rundt selve avstemningen ble skadelidende. For eksempel fikk folk veiledning om stemmeseddelen rett ved siden av personer som fylte ut sin stemmeseddel. «Klanderverdig», mener forskerne.

– Vi må informere bedre

Direktør Jens-Petter Johnsen i Kirkerådet erkjenner at forbedringspotensialet er stort.

– Vi må i neste valgrunde gi skriftlig informasjon som også gir uttrykk for kandidatenes holdninger til spørsmål som er kontroversielle i Kirken. Rapporten viser at få kandidater ønsket å gi uttrykk for kontroversielle synspunkter, sier Johnsen.

– Hvorfor fikk velgerne så dårlig informasjon?

– Fra sentralt hold la vi vekt på at kirkemedlemmene skulle vite at det var kirkevalg samtidig som det var stortingsvalg. Men vi ser at vi har et enormt behov for å forbedre informasjonen lokalt og regionalt i neste valgomgang.

Da må myndighetene trå til med penger, for det koster å informere, mener Johnsen.

Han er ikke overrasket over den harde kritikken.

– Vi erfarte underveis at preferansevalgordningen er veldig krevende, både med hensyn til å gi informasjon om kandidatene og hvordan valget utføres.

I preferansevalg rangerer velgerne kandidatene etter hvem de foretrekker. Kirkerådet håper å kunne forenkle ordningen ved neste valg.