– Det kan bli et tilbakeslag ved at det kan bli vanskelig å etablere nye samarbeidsområder og nye prosjekter. Nordområdepolitikken kan bli stående på stedet hvil, sier nestleder Arild Moe ved Fridtjof Nansens Institutt til NTB.

Siden den kalde krigens slutt har nordområdene vært blant Norges viktigste satsingsområder i utenrikspolitikken. Stikkordene har vært et nærere forhold til Russland, samarbeid i Barentsregionen og Arktis, miljø– og klimasamarbeid og en helhetlig forvaltning av havressursene – olje, gass og fisk.

Tilliten revnet

Men krisen i Ukraina har fått forholdet mellom Russland og vestmaktene til å revne.

NATOs generalsekretær Anders Fogh Rasmussen kalte onsdag krisen for den største trusselen i Europa siden den kalde krigen. Russlands president Vladimir Putin hevder på sin side at Vesten har opptrådt uforsvarlig og «krysset en grense», mens vestlige land varsler nye og sterkere sanksjoner mot Russland. Norske myndigheter har kunngjort at de vil følge EUs sanksjonslinje.

Fagsjef Nils Bøhmer i miljøorganisasjonen Bellona tror det vil få konsekvenser.

– Det vil komme et svar fra Russland som Norge vil merke. Vi kan bare håpe at det ikke skjer på miljøområdet, sier han til NTB. I år er det 20 år siden Bellona opprettet et eget kontor i Murmansk.

Uklokt

Onsdag avlyste klima– og miljøminister Tine Sundtoft et møte med den norsk-russiske miljøvernkommisjonen i Moskva. Bøhmer mener det var en uklok beslutning. Han frykter at Norge kan bli kastet ut av prosjekter det er investert mye tid og ressurser i.

– Det er svært viktig ikke å kvele miljødialogen. Det er den beste sjansen man har til fortsatt å være i dialog med russiske myndigheter, sier han.

Generalsekretær Rune Rafaelsen i Barentssekretariatet i Kirkenes mener myndighetene må sørge for at det folkelige, bilaterale samarbeidet med Russland ikke lider skade.

– Vi må sørge for å holde denne kanalen åpen. Vi har jobbet i årevis med blant annet å få på plass et visumsamarbeid med Russland, framholder han. (NTB)

 

Norge innstilt på å følge nye EU-sanksjoner

Om EU skjerper sanksjonene mot Russland, står Norge klar til å følge, sier statsminister Erna Solberg.

– Vi vil gjøre vår egen vurdering, men vi har en overordnet strategi om å svare felles fra verdenssamfunnet mot Russlands brudd på folkeretten, sier Solberg (H) til NTB i Brussel.

Der samles EUs stats– og regjeringssjefer til toppmøte torsdag og fredag for å diskutere nye tiltak mot Russland. Solberg deltar på formøtet til gruppen av borgerlige partier i Europa.

Det er foreløpig ikke klart hvor mye EU kommer til å trappe opp straffetiltakene mot Russland, men det kan ligge an til en utvidet liste over personer som blir nektet innreise i Europa og får kontoene i europeiske banker frosset.

– Forutsatt at Stortinget godkjenner det, vil vi også listeføre og fryse penger, sier Solberg.

– Det er et poeng at verdenssamfunnet står mest mulig samlet.

Solberg er ikke enige i at Europas sanksjoner mot Russland til nå har vært bagatellmessige.

– Jeg tror man undervurderer hva dette betyr for kapitalutflytting fra Russland og for investeringer i russisk økonomi, sier hun. (NTB)