Fredag legger 22. juli-kommisjonens siste hånd på verket, og mandag blir rapporten overlevert statsminister Jens Stoltenberg og presentert for offentligheten.
Den ekstraordinære kommisjonen som ble satt ned kort tid etter terrorangrepene som etterlot 77 drepte mennesker, skal tegne et «ærlig og usminket» bilde av alle forhold knyttet til terrorangrepene. Flere evalueringer og gjennomgåelser har allerede avdekket at politiet og Forsvaret ikke samarbeidet godt nok 22. juli, at Stortingtet og statsministerens bolig ikke ble sikret raskt nok og at verken Politiets sikkerhetstjeneste eller resten av samfunnet evnet å oppdage Anders Behring Breivik før han selv bevæpnet forlot sin 950 kilo tunge bombe foran inngangen til høyeblokka.
Derfor knytter det seg naturlig nok seg størst interesse til hva politiet gjorde og ikke gjorde da Breivik skjøt og drepte ungdommer på Utøya, når kommisjonsleder Alexandra Bech Gjørv redegjør for sine funn.
Hun har selv uttalt at politiets responstid da meldingene om skytingen på Utøya kom er et spesielt viktig tema for granskerne. Enkeltpersoner vil føle at ansvar blir plassert, uttalte hun i et intervju med NTB.
Store forventninger
Det knytter seg imidlertid usikkerhet til på hvilket nivå kommisjonen kommer til å plassere ansvaret. Av det som er kjent så langt, ble det begått feil i mange ledd og på flere nivåer 22. juli. Det er på det rene at bare personer med lederstillinger vil bli navngitt, tjenestemenn i underordnede stillinger og deres rolle blir imidlertid beskrevet.
I mandatet heter det at selv om kommisjonen skal forsøke å avdekke alle detaljer i det svært sammensatte bildet av 22. juli, så skal den ikke plassere ansvar i strafferettslig forstand.
Det er heller ikke kommisjonens oppgave å se på hvordan politiet har etterforsket Breivik og hans handlinger for et drøyt år siden. Det har vakt oppsikt, og den svenske terroreksperten Magnus Ranstorp er kritisk. Han fastslår overfor NTB at «politiets etterforskning har jo vist store svakheter».
Den kunne ha svart på om manglende etterforskningsresultater skyldes en manisk paranoid gjerningsmann som har skjult sine spor godt, eller om etterforskningskapasiteten er for liten.
I tillegg til å ha hentet inn svar fra nesten 3.700 berørte, etterlatte og frivillige, har kommisjonen gjort et tilsynelatende meget grundig arbeid med å innhente informasjon fra en rekke kilder – blant annet regjeringsnotater som vanligvis er unntatt offentlighet.
Gjørv har selv tilbrakt flere dager i retten under hovedforhandlingen, for blant annet å høre hva Utøya-ungdommene fortalte om tiden da de ventet på at politiet skulle komme dem til unnsetning.
Vil skape endringer
Oppsummert skal kommisjonen vurdere hvordan vi i framtida er rustet til å oppdage og avverge terroraksjoner, basert på det som skjedde 22. juli; hvordan vi er beskyttet hvis et angrep skulle finne sted og hvordan vi i ettertid er i stand til å ivareta dem som blir rammet.
Slik mandatet er formulert tyder det på at eventuell plassering av ansvar vil skje på et overordnet nivå.
Gjørv og hennes mannskap skal også komme med forslag til hva som kan gjøres for å utbedre manglene de påpeker. Mye vil trolig være beslektet med forslagene til Stortingets særskilte 22. juli-komité. I et intervju med NTB har statsminister Jens Stoltenberg sagt at kommisjonens rapport vil føre til politiske vedtak for å styrke samfunnssikkerheten og beredskapen.
– Vi skylder dem som mistet livet å gjøre alt vi kan for å lære av 22. juli, sa han.
