Psykolog Dagfinn Winje og psykolog og psykiater Are Holen advarte i retten mot holdninger overfor de berørte etter 22. juli som at «nå er det jo ett år siden» eller «nå har du jo fått erstatningspengene.»
– Med all respekt for rosetog og markeringer, så er det slik at samfunnet ønsker å gå videre, de ønsker ikke å bli holdt igjen i dette. Men historien viser at hastverk ikke lønner seg hvis det innebærer tilsidesetting av dem som ble rammet, sa Winje.
Feilbombing i Laksevåg
Han advarte også mot såkalt unngåelsesatferd. I den forbindelse viste han til sin egen undersøkelse av barn som opplevde alliert feilbombing av en skole i Laksevåg under krigen. Saken ble den gang hysjet ned, og barna ble oppfordret til å bite tennene sammen og komme seg videre. Winje så plager hos en betydelig andel av dem i undersøkelsen hele 60 år senere.
– Det å stenge av og lukke inne, enten som person eller på gruppe/samfunnsnivå, er noe man må motvirke. Derfor er det også viktig å eksponere ofrene for situasjoner som vekker minnene til live, sa han.
Bearbeiding går sent
Winje viste her til personer som først bevisst unngår situasjoner og personer som vekker til live minner, før det etter hvert glir inn som en del av personligheten. Dette er sikre tegn på at bearbeidingen av posttraumatisk stress går sent.
– Når jordbærsyltetøy ikke lenger er det beste du vet fordi det minner om blod og koagulering, sier det noe om minnene man tar med seg videre, sa Winje. Problemer med konsentrasjon og hukommelse er vanlig, og mange sliter med å takle skole og jobb.
– Det handler om en kraftig økt spenningstilstand i kroppen som ikke går ned. Man er sinnaredd hele tiden, forklarte Winje.
Frykt for å legge seg
Mange ulike ting forsterker denne økte spenningsfølelsen. Mange invaderes av tanker og bilder.
– Sengetiden blir noe man frykter, istedenfor et tilbud om hvile og avslapning. Det er ikke lenger godt når noen vil legge seg inntil deg. Vi har jo hørt historier fra Utøya om personer som har ligget over og under døde. Det er klart det gir effekter, fortalte psykologen.
Psykiater Are Holen gikk gjennom hvordan etterlatte påvirkes når de mister en av sine kjære under traumatiske omstendigheter. Et slikt tap kommer man aldri over, påpekte han, men sa at sorgreaksjonen vanligvis varer ett til to år.
– Når det er omstendigheter som i denne saken, med mye oppmerksomhet i mediene og en rettssak, kan det å forsone seg med det inntrufne ta lengre tid, sa han.
Erstatning viktig
Holen mener oppreisning til de berørte i terrorsaken er viktig av flere grunner.
– Breivik har ødelagt mye, ikke bare bygninger, men også mange menneskers liv og skjebner, sier Holen til NTB og legger til at erstatning ikke bare er viktig materielt sett, men også som en erkjennelse av lidelsen de berørte er blitt påført.
I Norge er det staten som utbetaler erstatningen. Holen påpeker at en diskusjon om hvorvidt det er riktig eller ikke, vil være politisk.
– Men da er man sikret at alle får, og det er ikke overlatt til tilfeldighetene, sier han.
Skal ha en dom
Holen, som i retten gikk gjennom hvordan man påvirkes av å miste en av sine kjære under traumatiske omstendigheter, understreker at gjennomgangen i tingretten ikke har som hensikt å virke lindrende. Likevel, mener han, kan dette være en av virkningene.
De siste ukene er det spørsmålet om Breiviks tilregnelighet som har dominert mens ofrene og de berørte har kommet i bakgrunnen. Det synes Holen er naturlig.
– Mannen skal ha en dom, og den må være riktig i samsvar med jussen. Jeg skjønner utålmodigheten og irritasjonen til de berørte, men i den store helheten er dette viktig. Retten kunne ha kjørt en tøffere sak, men de har tillat mye som hjelper på forsoningen, synes psykiateren.
