Leder for sårbarhetsutvalget Kåre Willoch mener jobben blir meget viktig.
Vaktene i regjeringskvartalet så bombebilen utenfor Høyblokka 22. juli, men vurderte den som nok en irriterende feilparkert bil. Like etter eksploderte bomben som drepte sju personer. I går ble nye detaljer fra terrorangrepet mot regjeringskvartalet lagt fram i rettssaken mot Anders Behring Breivik.
Trenger ny sjef
Samtidig søker Departementenes servicesenter (DSS) ny sikkerhetsdirektør for regjeringskvartalet, etter at avgåtte Ole Peder Norheim har trukket seg fordi han er utbrent etter det enorme arbeidspresset etter 22. juli. Hodejegerbyrået Vindisi forteller at interessen for stillingen er stor.
- Mange har tatt innledende kontakt. Men det er ikke så mange som har søkt enda, fristen er først 15. mai, sier hodejeger Heidi Wiggen til Dagsavisen.
DSS skriver i utlysningsteksten at sikkerhetsdirektøren vil være med å utvikle sikkerhetstjenesten og styrke planlegging og analyse etter 22. juli. Den nye sikkerhetssjefen må:
Å lede sikkerhetsavdelingen med 190 ansatte.
Være sentral i planleggingen av sikkerheten i regjeringskvartalet.
Må kunne sikkerhetsklareres for «strengt hemmelig».
Den som får stillingen vil tilbys lønn mellom 736.500-960.500 kroner. Eller mer, dersom søkeren er spesielt kvalifisert.
- Stillingen skal dekke hele sikkerhetsområdet, både når det gjelder operative tjenester, planlegging og samordning av sikkerhetstiltak, sier direktør i DSS Kjell Arne Knutsen.
- Ny direktør blir viktig
Kåre Willoch ledet Sårbarhetsutvalget, som så på samfunnets sårbarhet og den nye trusselsituasjonen. Han har til Dagsavisen tidligere uttalt at beredskapen åpenbart var for dårlig.
- Hvor viktig blir jobben til en ny sikkerhetsdirektør?
- Den blir så viktig som den burde ha vært før. Det er på tide at man ser det poenget der. Det er tragisk at ting ikke er blitt gjort. Sikkerhetsarbeidet består jo først og fremst i å avdekke risikoen på forhånd. Men det konkrete arbeidet for sikkerheten i regjeringskvartalet er også meget viktig. Det er et utsatt mål, ikke bare når det gjelder terror, men også hvis vi noen gang skulle bli utsatt for angrep fra en fremmed makt, sier han.
Det har vært uenigheter mellom regjeringen og byrådet i Oslo om behovet for å stenge Grubbegata. Willoch understreker at sikkerhetsarbeid av den dimensjonen ikke er kommunens oppgave, men statens. Å ikke stenge Grubbegata er et skoleeksempel på feilslått og mangelfull tenkning, mener han.
- Det var også et skoleeksempel på hvordan de ansvarlige for sikkerhet ikke må tenke og et skoleeksempel på ansvarsspredning som er helt uakseptabelt. Og jeg må understreke at dette ikke er Oslo kommunes ansvar, alt sikkerhetsarbeid er en statsoppgave, sier han.
Ofte feilparkeringer
På dag nummer sju av terrorrettssaken i Oslo tinghus startet gjennomgangen av bombeeksplosjonen i regjeringskvartalet. Den første som forklarte seg var Tor Inge Kristoffersen, vaktførstebetjent i regjeringskvartalet, og en av to på jobb i sentralen i kjelleren i Høyblokka da bomben gikk av.
Han forklarte at vaktsentralen ble oppringt av resepsjonen i Høyblokka om en ukjent hvit bil utenfor inngangen kort tid etter at Breivik hadde parkert bilen klokken 15.17. Breivik forklarte forrige uke at regjeringskvartalet ble valgt som terrormål fordi det gikk an å kjøre en bil helt inntil inngangen. Kristoffersen svarte på spørsmål fra aktor at ingen av vaktene på noe tidspunkt gikk fysisk ut til bilen for å sjekke den.
- Først så det ut som en normal feilparkering. Vi jager biler derfra hver dag, for det er bare et lite forbudsskilt som ingen bryr seg om ved innkjøringen, sa han.
Kristoffersen var i ferd med å sjekke registreringsnummeret på Breiviks varebil da bomben gikk av. Han forteller at alle brannalarmer i alle bygninger rundt begynte å pipe.
- Det kom et voldsomt brøl. Vi var så nærme at vi ikke hørte noe særlig smell. Da var det bare én ting å gjøre, å ringe politiet og si at det har vært en stor eksplosjon. En hvit varebil har gått i lufta og sjåføren er forsvunnet, sa han.
Dødelig radius
Seniorrådgiver og bombeekspert i Forsvarsbygg, Svein Olav Christensen, forklarte seg deretter om bomben. Forsvarsbygg fikk etter 22. juli oppgaven med å beregne bombens størrelse og tilrettelegge for rekonstruksjonen av eksplosjonen på Rena militærleir i september. Christensen fortalte hvordan de beregnet at bomben hadde et energinivå tilsvarende 400-700 TNT, blant annet ved å se på hvor langt unna bombestedet vindusruter knuste.
- Det innebærer at trykkbølgen i åpent lende ville være dødelig i en omkrets på 25 meter og kunne gi skader i en omkrets på 40 meter, forklarte han.
Han kan ikke si om høyblokken sto i fare for å kollapse, men Christensen avviste at bomben mistet kraft fordi bilen var plassert over et underjordisk garasjeanlegg, slik enkelte har hevdet tidligere.
samfunn@dagsavisen.no
Stolt av jobben
22. juli var Ole Peder Norheim sikkerhetsdirektør i regjeringskvartalet. Han vitner i rettssaken fredag. Norheim har hele tida forsvart vaktenes innsats og vurderinger den skjebnesvangre ettermiddagen. Den vurderingen gjør han fortsatt.
- Jeg er stolt av jobben jeg har gjort, og det folkene mine har gjort. Jeg synes de i enkelte tilfeller har fått uheldig søkelys på seg om hvorfor de gjorde slik og hvorfor man ikke gjorde slik. Det har også vært viktig for meg å få fram faktum hele tida, i den grad det har vært saker som har vært vinklet feil, sier han.
Han forteller om høye forventninger fra egne ansatte, departement og egne eiere i forhold til alle sikkerhetsutfordringene som har stått i kø etter 22. juli. Mediene er en dimensjon i dette.
- Jeg ba derfor om å bli fristilt fra min stilling og fikk aksept for det. Senere har jeg blitt sykmeldt med diagnosen utbrenthet. Nå jobber jeg for å bygge meg opp igjen og har som mål å komme meg så raskt som mulig tilbake til sikkerhetsfaget, sier han.
