– Man skal huske at identitet også er trygghet, sier Veronica Akselsen.

Alle barn med minoritetsbakgrunn har krav på å få ivaretatt morsmålet i skole eller fosterhjem. Dette fastslår FNs barnekonvensjon, som Norge har ratifisert. Det er imidlertid langt fra alle barn som får det tilbudet, skriver Ny Tid i en artikkel i dag.

 

37 barn

Ifølge kvinner i rommiljøet som har bodd lenge i Norge, og som teller ca. 700 mennesker, er 37 barn tatt hånd om av barnevernet. En av dem nyhetsmagasinet har snakket med er Mikaelja Nilsen. Hun er fratatt sine fire barn, som nå bor på hemmelig adresse i tre ulike byer. Ingen av dem får undervisning på morsmålet romanés.

– Barna mine har rett til å kjenne sin kulturbakgrunn, sier hun til Ny Tid.

Andelen barn med minoritetsbakgrunn i barnevernet utgjorde 3.353 barn ved utgangen av 2009. Av disse fikk 87 prosent tiltak i eget hjem og 13 prosent var i fosterhjem eller institusjon. Det finnes imidlertid ikke noe systematisk tilbud for opplæring i språk og kultur for disse barna.

 

– Ødeleggende

Forfatter Solomia Karoli er datter av «sigøynerkongen» Polykarp Karoli, og har selv opplevd å bli tatt hånd om av barnevernet. Hun mener det er en skam at barna ikke får ivareta sin egen kultur.

– Da har ikke disse barna noen plattform å falle tilbake på. Man faller mellom to stoler. Jeg er et levende eksempel på det. Jeg lærte ikke å snakke romanés og slet derfor med å bli akseptert i romkulturen. Samtidig har jeg hatt problemer med å bli akseptert i det norske storsamfunnet, fordi jeg er annerledes. Det er ødeleggende for et menneske, sier hun.

 

Idenitet er trygghet

Veronica Akselsen er datter av sanger Elias Akselsen, som regnes for å være en av Norges fremste formidlere av taternes historie og tradisjoner. Også hun har engasjert seg for sin egen kultur og folk gjennom musikken.

– Det er ikke opp til meg å vurdere om disse barna har det bedre nå enn før de ble tatt fra foreldrene sine. Men at barn blir satt i fosterhjem eller på institusjon og ikke får lære morsmål eller sin kulturarv, det mener jeg er en frarøvelse av deres identitet. Hadde ikke jeg hatt den muligheten ville jeg mistet en del av meg selv, sier hun.

Akselsen har selv en datter på ni måneder.

– For meg handler trygghet om å gjøre henne sikker på seg selv og sin egen identitet. Min datter har en liten del taterblod i seg, og det skal hun være stolt av, sier hun.

 

Språkarven

Leder for Antirasistisk Senter, Kari Helene Partapuoli mener manglende språkoppfølging kan ha alvorlige konsekvenser for romkulturens videre eksistens.

– Språk og musikk er to av de tingene som kanskje særlig binder denne kulturen sammen. Rommiljøet i Norge er såpass lite at det faktisk finnes en reell fare for at språket forsvinner på denne måten, sier hun.

 

– Trygghet viktigst

Statssekretær Kjetil Andreas Ostling (SV) sier til Dagsavisen at det alltid blir vurdert hvordan barns behov knyttet til kulturell, religiøs og språklig bakgrunn kan bevares i barnevernets tiltak. Samtidig mener han de ulike artiklene i FNs barnekonvensjon må leses i sammenheng.

– Bryter Norge loven?

– Barnevernet bryter ikke loven når vedtak har støtte i lov og det gjøres en vurdering av hva som er til barnets beste. Krav om kulturbevaring går ikke foran primærbehovene for trygghet, stabil oppvekst og kjærlighet.

Han legger til at det i noen tilfeller også kan være til barnets beste å ikke være for tett på miljøet de kommer fra når det kan utgjøre en fare for barnet. Ostling sier videre at de oppfordrer fosterfamilier om å tilrettelegge så barna får mulighet til å bli kjent med bakgrunnen sin.

hannah.gitmark@dagsavisen.no