I de 50 ankesakene har Utlendingsnemnda (UNE) overprøvd Utlendingsdirektoratet (UDI), og innvilget opphold for afrikanske familier fordi de har jentebarn.

Det er ikke asylsøkerne selv, men UNE som på eget grunnlag har vurdert risikoen for kjønnslemlestelse som stor i de 50 sakene, skriver Aftenposten.

I tillegg får nå nesten alle asylsøkere fra Somalia ja på sine asylsøknader, til tross for at regjeringen i fjor høst varslet en innstramming i asylpraksisen overfor somaliere. Siden innstrammingen har bare sju somaliske asylsøkere fått avslag. 91 prosent har fått opphold av UDI. Før innstrammingsplanen ble lagt fram fikk 84 prosent opphold. Av eritreiske asylsøkere får 93 prosent innvilget opphold.

I strid med instruksen

Mange av familiene har født jentene etter at de kom til Norge.

– I mange av sakene dreier det seg om jentebarn som er født etter at det er søkt om asyl eller etter at UDI fattet vedtak i saken. Jentene fra de land UNE behandler saker fra, vil normalt bli kjønnslemlestet i perioden fra 0 til 10 år. Det er i den perioden risikoen for kjønnslemlestelse vil være størst, sier seniorrådgiver Jan Olav Barstad i UNE.

I oktober i fjor gjorde arbeids– og inkluderingsminister Dag Terje Andersen (Ap) det klart at UDI ikke rutinemessig skulle vurdere faren for kjønnslemlestelse.

UNEs praksis er følgelig i strid med regjeringens instrukser, men UNE er ikke bundet av hva regjeringen måtte mene. Innvilgningen av søknadene blir begrunnet med at Norge er forpliktet til å følge menneskerettighetene.

Høyre reagerer

Høyres Bent Høie mener det er galt at frykten for omskjæring av jentebarn skal være med på å gi familier opphold i Norge.

– Ingen er uenig i at det er et meget alvorlig overgrep, men jeg er uenig i at det skal gi foreldrene rett til opphold. Vi har dessuten flere eksempler på at foreldre likevel har dratt til hjemlandet og fått barna kjønnslemlestet, sier Bent Høie.

Han krever nå at politikken legges om.

– Vi er nødt til å endre UNEs posisjon slik at de kan instruks på prinsipielle spørsmål, sier Bent Høie.

– Vi kan ikke ha en situasjon der UNE driver en selvstendig asylpolitikk, uavhengig av hva regjering og storting mener, understreker Høie overfor NTB.

Ap også uenig

Statssekretær Libe Rieber-Mohn (Ap) i Arbeids og inkluderingsdepartementet sier at hun ikke er enig i UNEs praksisomlegging.

– Ikke fordi vi ikke er opptatt av å beskytte barn mot kjønnslemlestelse, men fordi vi er avhengige av et fungerende kontrollapparat, sier Rieber-Mohn. Hun viser til at det ikke finnes hjemmel til å pålegge helseundersøkelser av barna, eller snakke med barna uten foreldrenes samtykke.

– Vi mener derfor at forutsetningene for en praksisendring ikke er til stede, sier Rieber-Mohn. (NTB)