Det mener organisasjonen for velferdsstaten. Men på Nesodden lar ikke ordføreren seg skremme.
Det er seks år siden et enstemmig kommunestyre gikk inn for å øke antallet kommunale barnehageplasser på Nesodden. Kommunens plan for Heia barnehage har vært klar lenge, men på grunn av en konflikt med en privat eiendomsutvikler og en privat barnehage, står tomten fortsatt uten bygg. Noen hundre meter unna ligger en midlertidig brakkebarnehage.
Det har vært en langtrukken og kompleks affære. Jeg tror og håper vi vinner, sier ordfører Christian Hinzen Holm til Dagsavisen.
Som SV-ordfører på Nesodden driver han en aktiv politikk for å beholde kommunal kontroll over en rekke velferdstilbud. Det er ikke alltid like lett.
Vi føler anbudspresset. Det preger kommunal hverdag i stor grad, sier Holm.
Frykter EØS
Som ordfører er han ikke alene om å føle presset for privatisering og anbud. Redselen for å bli dømt for brudd på EØS-avtalen har ført norske politikere inn i et anbudshysteri, mener organisasjonen For velferdsstaten, som i dag slipper rapporten «Ta tjenestene tilbake».
Det politiske spillerommet er likevel større enn mange tror, mener organisasjonen, som får støtte av professor i europarett Finn Arnesen ved Universitetet i Oslo.
Han mener EØS-lovgivningens klamme hånd ikke er så klam som det gis inntrykk av. Arnesen er klar på at norske myndigheter må forholde seg til anskaffelsesregler når de først har henvendt seg til det private markedet. Men spørsmålet om det offentlige skal tilby en tjeneste selv eller bruke private det legger ikke EØS seg oppi.
Større rom
Det er rett og slett en politisk vurdering hvorvidt man ønsker at det offentlige skal utføre tjenesten selv, eller om man vil bruke private aktører. Det politiske og rettslige handlingsrommet er ganske stort. Er det vilje, er det vei, sier Arnesen.
Også jusprofessor Hans Petter Graver, som blant annet sto bak etableringen av de etiske retningslinjene for oljefondet, har tolket rettsutviklingen i EU på dette området.
Allerede i 2003 sa han at kravene i EU-direktivene ofte ble misforstått og har ført til press for konkurranseutsetting mot alle tjenester innen det offentlige.
Redde for EU
Redselen for å bli dømt i EØS-domstolen gjør at norske myndigheter tolker EØS-regelverket altfor strengt. Det har skapt et anbudshysteri, mener Helene Bank, spesialrådgiver i For velferdsstaten.
Hun mener politikerne, også den sittende regjeringen, «spyr ut regelverk og veiledere om hvordan anbudsprosesser skal gjennomføres», men ikke tilbyr noen veiledning eller oversikt som forteller politikere eller administrasjon hvordan de selv kan yte flere tjenester.
De siste 30 årene har vi opplevd et massivt press for å privatisere offentlige tjenester gjennom internasjonale institusjoner og avtaler, som EØS. Men fagbevegelsen og andre folkelige krefter kjempet fram offentlige velferdstjenester for å skape trygghet og en bedre framtid for seg og sine, sier Helene Bank.
Mange muligheter
I rapporten «Ta tjenestene tilbake» viser «For velferdsstaten» til flere eksempler på at det offentlige har tatt tilbake kontrollen over tjenestene sine. I Oppegård kommune ble det privatdrevne Greverud sykehjem tatt for å bryte arbeidsmiljøloven. Kommunen sa opp kontrakten og tok over driften selv. I Sørum kommune valgte kommunen selv å kjøpe da en foreldredrevet barnehage ble lagt ut for salg.
På Nesodden forsøker kommunen å bruke plan- og bygningsloven for at barnehagetomten, som egentlig var lovet bort til en privat barnehageaktør, skal gå til offentlig barnehage. Private barnehager har fri etableringsrett i alle kommuner, og i 2005 tok private barnehager seg av 70 prosent av Nesoddens barnehagebarn. Det er for mye, mener ordfører Holm.
Sparer i Paris
Det er kommunens ansvar å ha full barnehagedekning. Da er vi nødt til å ha en betydelig andel kommunale plasser, sier Christian Hinzen Holm.
Han håper opptil 200 barn kan få plass i kommunale Heia barnehage så fort som mulig.
Også eksempler fra utlandet viser at det er et stort handlingsrom selv om EU setter visse krav: I Paris tok kommunen egenregi på vannforsyningen i byen og sparte 230 millioner kroner i året. Fordi de sparte innbyggerne for mye penger, var det ikke i strid med EUs regelverk.
