Så sent som i oktober foreslo Norge overfor FN at stater bør «fjerne eller redusere miljøskadelige subsidier».
Dette går fram av Norges innspill til hva som bør komme ut av FNs konferanse om bærekraftig utvikling i Rio de Janeiro i juli.
Nå anbefaler FN i sitt siste forberedelsesdokument til toppmøtet at oljesubsidiene fases ut innen 2020. Gro Harlem Brundtland, verdens første miljøvernminister, har vært sentral i arbeidet med dette dokumentet.
Endrer ingenting
Likevel vil subsidieringen av den norske petroleumssektoren fortsette. En ny rapport fra Global Subsidies Initiative, som Dagsavisen omtalte tirsdag, viser at sektoren sparer 25 milliarder i året på gunstige avskrivningsregler og refundering av utgifter til leteboring.
- Alle ordninger må vurderes i de årlige budsjettene, men vi har ikke konkrete planer om å endre noen av disse ordningene, sier statssekretær Kjetil Lund (Ap) i Finansdepartementet til Dagsavisen.
Andrew Preston, daglig leder i Forum for utvikling og miljø (ForUM), reagerer kraftig.
- Regjeringen må slutte å tale med to tunger. Nok en gang har vi fått påvist manglende samstemthet i norsk politikk. Her er det en helt åpenbar brist i logikken. Regjeringen kan ikke oppfordre verden til å fjerne miljøskadelige subsidier og samtidig gi subsidier til oljesektoren i Norge, sier Preston.
- Dette er penger staten heller kunne brukt på fornybar energi. Et viktig steg i overgangen til en grønn økonomi er å investere i jobber som fremmer en bærekraftig utvikling, og ikke hindrer den.
- Ikke troverdig
Det er nå 20 år siden Norge var med på å sette bærekraftig utvikling på agendaen i FN, gjennom det første toppmøtet i Rio.
- Skal Norge spille en viktig rolle i det kommende Rio-toppmøtet, må vi tørre å gå foran, sier Preston.
- Da er det ikke troverdig at vi snakker høyt om viktigheten av bærekraftig utvikling og grønn økonomi globalt, samtidig som vi pøser på med penger til vår egen oljesektor og fremmer brun oljeøkonomi hjemme.
Statssekretær Lund legger seg ikke flat for kritikken. I stedet stiller han spørsmål ved konklusjoner i den nye rapporten.
- Det er riktig at avskrivningstida er kort på sokkelen, men tallene i rapporten er altfor høye, sier han.
- Verdien blir anslått til 20,8 milliarder i 2009. Hva mener du er det riktige beløpet?
- Det er mange ganger lavere, svarer Lund.
- Det er dessuten ikke riktig at vi ikke har en CO2-avgift, som det står i rapporten. Det har vi hatt siden 1991, og den har bidratt til at de årlige utslippene fra petroleumssektoren er om lag 5 millioner tonn lavere enn de ellers ville vært, fortsetter han.
Lund mener videre at det er feil å omtale de 4 milliardene oljebransjen får refundert etter leteboring, som subsidier.
- I min bok er ikke dette subsidiering, men å sikre nøytralitet. Mens noen finner olje hurtig, kan det ta lang tid før andre kommer i gang med produksjonen. Derfor er det viktig å kunne framføre underskudd med renter. Vi ønsker verken å diskriminere mellom prosjekter eller selskaper.
Beskattes hardt
Også hard beskatning tilsier at oljesektoren bør få noe ekstra, mener statssekretæren.
- Nærmere 80 kroner av hver 100-kroning av oljeselskapenes overskudd går til felleskassen. Det betyr at vi har et av de strengeste skattesystemene i verden for petroleumssektoren. Skatteregimet er langt strengere enn det som gjelder for eksempelvis vindkraft. Nå har vi dessuten fått på plass ordningen med grønne sertifikater. Den vil sikre en formidabel utbygging av fornybar energi i Norge.
