Det var verken ungdommelig overmot eller idealisme som gjorde at Sverre Kokkin og 62 andre personer i motstandsgruppa Pelle-gruppa risikerte livet for å senke seks tyske skip på Oslo havn det siste krigsåret.

– Vi var lei av krigen. Hele Europa sto i brann. Da føltes det ganske smått å gå med binders på jakkeslaget eller la være å sette seg ved siden av en tysker. Jeg tror 90 prosent av dagens ungdom ville gjort det samme som oss om de var blitt spurt og hadde fått muligheten til å ta et slikt ansvar. Jeg har stor tro på den oppvoksende generasjon, sier en opplagt Sverre Kokkin til Dagsavisen.

Det gløder fortsatt i øynene til 88-åringen når han snakker om menneskene og bragden det skulle ta nærmere 70 år før fikk sin fortjente heder.

Ute lyser en kald høstsol idet monumentet på Aker Brygge avdukes – men hjertet til Sverre Kokkin er fullt av varme.

– I dag er jeg bare glad, og har bare gode tanker, forsikrer Sverre Kokkin.

Såre følelser for at krigsheltenes innsats lenge har vært både neglisjert og oversett, har han nå lagt bak seg.

 

Sprengstoff i sekken

I går ble motstandsheltene fra Pelle-gruppa, og de to eneste gjenlevende medlemmene av gruppa; Sverre Kokkin og Reidar Kjell Formo, endelig hedret for sin innsats under 2. verdenskrig. Først ved en festseremoni i Oslo rådhus der 1.000 gjester var invitert, og deretter avduking og kransenedleggelse ved monumentet på Aker Brygge med Kronprins Haakon til stede.

I folkemylderet etter avdukingen hørtes kommentarer som; «dette har vært en nasjonal forsømmelse», «at det tok 70 år er en skandale» og «dette berører virkelig folk».

Berøre gjorde også hovedpersonen selv under sin tale i Oslo rådhus. At han snakket 20 minutter over tida fikk saktens både ordfører og kronprinsen tilgi. Sverre Kokkin har ventet i 70 år. Han har så mye han vil si – om hvordan det var å være med i Pelle-gruppa og hva de gjorde.

En sommernatt i 1944 fikk deler av gruppa i oppgave å stjele to tonn dynamitt fra et lager for bygningsartikler på Hønefoss. Å få fraktet dynamitten til Oslo uten å bli avslørt, var en annen sak.

Kokkin syklet selv med sprengstoff i sekken fra Sollihøgda til Oslo. Men det monnet liksom ikke.

– Vi måtte ha en lastebil, men slet med å få tak i bensin. Også måtte vi kamuflere sprengstoffet. Løsningen ble papirsekker med dynamitt i bunnen og poteter på toppen. Potetene ble sjekket av tyskerne, og skled igjennom. Men på Kampen gikk det galt, forteller Kokkin, og fortsetter:

– Da papirsekkene skulle ned fra lasteplanet, deiset en sekk i bakken. Sekken sprakk og ut rullet dynamittkubber og poteter om hverandre på lyse dagen. Sjåføren ble fly forbanna. Han trodde han kjørte poteter, sier Kokkin.

På Kampen fikk en annen gjeng i Pelle-gruppa i oppgave å frakte sprengstoffet ned til Akers mekaniske verksted der fem verkstedsarbeidere sto klare til å ta det risikofylte oppdraget med å smugle sprengstoffet gjennom verkstedportene. Kubbe for kubbe – godt kamuflert i vesker, matpakker og på kroppen, ble sprengstoffet brakt i tørrdokk før det til slutt ble brukt til å sprenge seks tyske skip.

 

– Må ikke bli glemt

– Det har vært utrolig viktig for meg at disse karene ikke ble glemt og at det de gjorde kom fram i lyset. Takket være gode hjelpere har jeg endelig gjort jobben og nådd målet mitt, sa Sverre Kokkin, før applausen runget i rådhusveggene.

Mange av oppdragene Pelle-gruppas medlemmer utførte dreide seg om å være håndlangere eller budbringere, der målet hele tida var å motarbeide nazistene. Høsten 1944 gjennomførte gruppa flere mindre sabotasjeaksjoner, før det som regnes som Europas største skipssabotasjeaksjon på Akers Mek. den 23. november. Max Manus fikk tidligere æren for denne aksjonen, men det er senere vel dokumentert at det var Pelle-gruppa som sto bak.

 

Sterkt møte

Under gårsdagens offisielle seremoni var også flere etterkommere etter andre medlemmer av Pelle-gruppa til stede. Mange av dem er først nylig blitt klar over hvilke krigsbragder avdøde familiemedlemmer faktisk deltok i. For mange ble gårsdagen derfor et sterkt møte med fortida.

Det er Oslo kommune i samarbeid med Samlerhuset som har bidratt til å realisere det nye monumentet som er laget av billedhoggeren Kirsten Kokkin, datter til Sverre Kokkin.

karin.fladberg@dagsavisen.no