I går demonstrerte drøyt 2.000 bønder i Oslos gater i protest mot statens tilbud i jordbruksoppgjøret. Bøndene har krevd at rammen skulle økes med 2,2 milliarder kroner. Staten svarte med et tilbud på 900 millioner.
En gjennomgang av statlige overføringer de siste 40 årene viser samtidig en nedgang i overføringene til jordbruket. Både i rene kroner og som andel av statsbudsjettet.
Som prosentandel av statsbudsjettet nådde overføringene en topp på slutten av 1970-tallet. I 1978 utgjorde overføringene gjennom jordbruksavtalen hele 8 prosent av statsbudsjettet. Så gikk det litt ned før det nådde en ny topp i 1982, på 7,2 prosent.
Siden den gang har jordbrukets andel av statsbudsjettet falt. I 2011 var overføringene til jordbruket på 13,3 milliarder kroner. Dette utgjorde 1,7 prosent av statsbudsjettet. Utgifter til folketrygden og oljefondet er ikke inkludert.
Tapte politisk terreng
Det er ikke tilfeldig at toppen kom ved utgangen av 1970-tallet. Gjennom det såkalte opptrappingsvedtaket i 1975 vedtok Stortinget at bøndenes inntekter skulle opp på nivå med industriarbeiderlønningene.
Dette førte i årene etter vedtaket til en voldsom vekst i de statlige overføringene til jordbruket, både i kroner og øre og som andel av statsbudsjettet.
- Etter at opptrappingsvedtaket var fullført, tapte landbruket politisk terreng. Støtten på Stortinget var størst da opptrappingsvedtaket ble gjort, sier professor Reidar Almås ved Norsk senter for bygdeforskning til Dagsavisen.
Han mener dette er en del av forklaringen på at overføringene har gått ned siden da.
Nedgang i kroner
Almås viser også til at det har vært en formidabel økning i brutto nasjonalprodukt siden starten på 1980-tallet.
- Kombinasjonen av politisk tilbakegang og økt rikdom har skapt denne utviklingen, sier han.
Det er imidlertid ikke bare som andel av statsbudsjettet de statlige overføringene har gått ned. De statlige overføringene til jordbruket var i 1982, målt i 2011-kroner, på over 19 milliarder kroner. Mot 13,3 milliarder kroner i 2011.
- Selv om den relative nedgangen har vært størst, har man altså også hatt en tilbakegang i rene kroner, sier Almås.
Færre bønder
Høyres næringspolitiske talsmann, Svein Flåtten, sier han tror nedgangen skyldes flere ting.
- Det skyldes nok blant annet at det produseres det samme, men av færre bønder. Jeg vil regne med at antallet gårder er en medvirkende årsak, sier Flåtten til Dagsavisen.
Han tror dette er hovedårsaken til nedgangen i overføringer.
- Det viser at bøndene har vært flinke til å øke produktiviteten, sier han.
Flåtten legger til at det også handler om budsjettet totalt og hvordan andre sektorer vokser.
Også Almås viser til at antallet bønder har gått ned og at dette gjør at den enkelte bonde ikke nødvendigvis har opplevd nedgangen i overføringer så dramatisk.
- En liberalist vil hevde det er logisk at overføringene går ned, sier Almås.
- Det de ikke sier og ser, er at nedgangen har presset bønder ut av næringen som dermed skaffer seg sin egen «landbruksstøtte» fra arbeid i andre næringer, legger han til.
Almås viser til at dette har lagt grunnen for det han karakteriserer som en formidabel produktivitetsvekst i jordbruket. De siste ti årene har produktivitetsveksten ifølge Almås vært på seks prosent årlig.
- De bøndene som er igjen, har produsert like mye som flere bønder gjorde før. Det har forklart at det ikke er smørmangel i butikken hver dag, sier han.
espen.lokeland-stai@dagsavisen.no
År 1970 4,4
1975 5,6
1978 8,0
1980 6,4
1985 6,4
1990 5,7
1995 4,5
2000 3,6
2005 2,2
2010 1,8
2011 1,7
