I morgen er Oslos kolonihagedag og det skal feires med vafler og åpne hytter for publikum. Henrik Pryser Libell har skrevet hovedfag i historie om kolonihagene i Oslo, og ønsker at flere Oslo-beboere skal benytte seg av kolonihagene.
- Jeg opplever at Oslo ikke vet hva de har. De fleste vet ikke at hagene er åpne for alle, og at det er flotte fellesområder som folk kan bruke, sier han. Kolonihagene i Oslo har eksistert i over 100 år. I år er Hjemmets kolonihager på Bjølsen, kjent fra Barne-TVs Portveien 2, 100 år. Det er ca. 1.200 kolonihytter i Oslo, med små hager der man produserer mat og dyrker blomster.
April til oktober
Kristian Skartlien og kona Ingebjørg har hytte i Sogn kolonihage.
- Vi har hatt denne parsellen i 34 år, og alle ungene er vokst opp her, forteller Kristian Skartlien. De åpner hytta første april og stenger ikke før 31. oktober.
- Men det er ikke alle som åpner så tidlig, de fleste kommer først i mai. Det er jo ikke så grønt så tidlig, mange venter til gresset grønnes og det er litt blader på trærne, sier Skartelien. Han forteller at det er yngstedatteren på 41 år som bor mest i hytta nå, men Kristian og Ingebjørg skal også dit til helgen.
- Fattigere uten
Kolonihagene har hatt stor betydning for Oslo.
- Før i tida var det mange mennesker som bodde svært tett og kolonihagene ble en mulighet for typiske arbeidere til å få frisk luft og hageflekk. Så har byen vokst og kolonihagene endte med å ligge i sentrum, og ble dermed mer som byparker, sier Henrik Pryser Libell. Han mener kolonihagene i Oslo er noe helt spesielt.
- De fungerer som små landsbyer der alle kjenner hverandre, og de har blant annet ulike komiteer for driften. På en måte kan vi kalle dem en bygd i byen, sier han. Fordi kolonihagene er så landlige bidrar de til å stabilisere mer urbane nabolag, forteller Libell.
- De fører til at folk i større grad blir boende der de bor, og ikke flytter til landlige omgivelser fordi de ønsker mer uteplass, sier han. Mange har vel hørt det bli sagt at kolonihagene burde rives for at tomtene skal kunne brukes til å bygge boliger. Dette er ikke Libell en forkjemper for.
- Personlig mener jeg at Oslo ville blitt fattigere uten dem, sier han.
