- Jeg antar at terrorsaken og det som skjer i mediebildet vil bli tatt opp temamessig med elevene. Men vi har ikke eksplisitt bedt skolene fokusere på dette i undervisningen. I hvilken grad saken diskuteres i forkant eller brukes faglig de neste ukene, er opp til den enkelte skole, sier skoledirektør i Oslo, Astrid Søgnen.
Osloskolen har lagt ned mye arbeid i terrorsaken. Ikke bare i form av tilbud, tilrettelegging og oppfølging av berørte elever. Men også i form av konkrete planer rettet mot alle Oslos 70.000 elever i grunn- og videregående skole.
Liste for lærerne
- Vi har gitt skolene konkrete råd om hvordan de kan følge opp spørsmål og reaksjoner fra elever på ulike trinn. Barnas behov og modenhet kan variere mye, sier Søgnen.
Leder for Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i Osloskolen, Walter Frøyen, sier terrorsaken helt sikkert diskuteres i alle klasserom.
- Dette er en del av hverdagen vi er nødt til å forholde oss til. Denne saken må behandles som andre kriser. Elever som ikke har vært berørt før, kan bli det nå. Vi må være på alerten for å takle avvikende reaksjoner - som vi vet vil komme, sier han.
Frøyen forteller at etaten har utarbeidet en egen liste, basert på råd fra anerkjente krisepsykologer, over reaksjoner lærerne må være forberedt på at kan dukke opp.
Frykt for egen og andres sikkerhet, vegring mot å være borte fra foreldrene, redsel for nye hendelser, rastløshet (problemer med å sitte i ro), dårlig konsentrasjon, oppmerksomhetsvansker, innesluttethet, fysiske plager, dårlig søvn og endret appetitt, er kjente reaksjoner skolene må ta høyde for.
Mange kjenner noen
Andreas Svela går andreåret allmennfag på Foss videregående skole i Oslo. Han forteller at nettverket mellom elevene er stort, og at mange som ikke er direkte berørt, likevel føler seg rammet.
- Veldig mange kjenner noen som var på Utøya, som overlevde eller har gått bort. Mange har venner som har opplevd å miste noen. Det er hele tida noen som kjenner noen, forteller Svela.
Selv har han ei jente i klassen som overlevde Utøya, og nå skal være til stede under rettssaken. Elevene tror ukene som ligger foran dem, vil påvirke stemningen blant ungdommene. Mange gruer seg.
- Mye av det som kommer fram vil være helt for jævlig å lese om. Mange vonde detaljer. Men jeg håper vi som samfunn kan komme oss gjennom dette på en bra måte, sier Jor Hjulstad Tvedt.
Klassevenninne Stephanie Buadu er enig.
- Eksponeringen vil være enorm. Jeg tror det blir viktig å være bevisst på hva du velger å ta inn, sier hun.
Andreklassingene forventer ikke at terrorsaken vil stå på timeplanen under rettssaken.
- For oss er dette en ganske stressende periode med heldagsprøver og forberedelser til eksamen. På lavere trinn derimot, vil det sikkert være naturlig å ta dette opp i fag som samfunnsfag og rettslære, mener elevene.
Frøyen framholder at refleksjonsnivået i videregående skole er høyt.
- I denne aldersgruppen bør det åpnes opp for diskusjoner og drøftinger som kan sette saken i perspektiv, sier han.
Gode forklaringer
For de yngste elevenes del vil situasjonen være en ganske annen.
- De aller yngste barna er i noen grad beskyttet av sin manglende evne til å forstå hva som har skjedd. Men man kan ikke utelukke at barn allerede fra fem års alder får med seg sterke inntrykk fra visuelle media, sier Frøyen.
Selv om barnas opplevelser og behov varierer, mener Frøyen det er en tommelfingerregel:
- Elevene må få presis informasjon og gode forklaringer. Samtidig er det viktig å huske på at Oslo er en flerkulturell by der mange elever har bånd til land der det foregår eller har foregått terrorhandlinger. Lærere og foreldre bør derfor svare sannferdig på barnas spørsmål, men på en måte som er tilpasset barnets alder, sier PPT-leder i Oslo, Walter Frøyen.
karin.fladberg@dagsavisen.no
Slik bør du snakke med barna/elevene
1. til 4. trinn: Det er store forskjeller på hva en seksåring og hva en åtteåring forstår. Generelt er det et sprang i utviklingen omkring åtteårsalderen. Barnet blir mer opptatt av verden rundt seg og søker informasjon og forklaringer på hendelser rundt seg. Variasjonen mellom barn på samme alder er stor. Vær åpen for barnas spørsmål, men ikke for detaljert i beskrivelsen av skader etc. Det kan gi barnet mentale bilder de ikke er mentalt modne nok til å håndtere.
5. til 7. trinn: Også her er det modenhetsforskjeller. Kunnskapsvariasjonen kan være enda større: Hvor mye man vet, hvor mye man følger med i media, hvor mye man har vært alene på internett etc. Elever i denne alderen tenker ofte konsekvenser, og kan ha spørsmål som «er det mange som har slike holdninger?». På samme måte som for den yngste gruppen er det viktig at man er åpen, ærlig og sannferdig. Det er lurt å knytte svar og opplysninger til konkrete fakta, og ikke gå inn i antakelser og tolkninger.
8. trinn og oppover: Flere i denne aldersgruppen vil kjenne organisasjonen som ble rammet, og kan ha bekjente som deltok på Utøya, og være politisk engasjert. Ungdommene tenker ofte framover i tid. Mange vil identifisere seg med følelser og traumer de direkte berørte rammes av. Diskusjoner og drøftinger som kan sette hendelsene i perspektiv vil være viktig. Elever i denne gruppen kan reagere sterkere emosjonelt, med både sinne og fortvilelse. Det kan være fornuftig å bruke noe tid på nyhetsoppdatering, kritisk gjennomgang av artikler og medienes håndtering av saken.
