Drapene var ifølge tiltalen en del av folkemordet i Rwanda hvor et sted mellom 500.000 og 1.000.000 mennesker døde. Dommen er i samsvar med påtalemyndighetens påstand. Mannen anket dommen på stedet.

Ikke troverdig

Retten, under ledelse av dommer Jonas Petter Madsø, finner ikke grunn til å tro på mannens forklaringer.

– Retten bemerker at tiltalte var en velstående forretningsmann. Den uvitenheten tiltalte påberoper seg, fremstår ikke som troverdig, sa Madsø under opplesningen.

Rwanderen har også nektet for at han var medlem av noe politisk parti, men retten velger å tro på det store antallet vitner som hevder han var det.

I Norge fra 2001

Den rwandiske mannen kom til Norge i 2001 og jobbet som renholder i Bergen fram til han ble pågrepet og siktet våren 2011.

Rettssaken varte i drøyt to måneder før statsadvokatene Petter Mandt og Marit Formo i slutten av november i fjor la ned påstand om 21 års fengsel for den tiltalte rwanderen. Fengsel i 21 år er lovens øverste strafferamme for lovbruddene tiltalen omfatter.

Dersom rwanderen hadde vært tiltalt etter folkemordparagrafen i straffeloven, kunne påtalemyndigheten ha lagt ned påstand om inntil 30 års fengsel. Men denne paragrafen trådte først i kraft i mars 2008, og Høyesterett har slått fast at lovbestemmelsen ikke kan gis tilbakevirkende kraft.

Unik sak i norsk rett

Tiltalen som ble tatt ut mot rwanderen, er unik i norsk rettssammenheng. Aldri tidligere har en drapstiltale med utspring i folkemord gått for norsk rett.

I løpet av tre apriluker i 1994 skal tiltalte ha medvirket til drap på 2.000 mennesker – i hovedsak mennesker fra den etniske gruppen tutsi.

Likvideringene ble utført ved hjelp av skytevåpen, håndgranater, macheter, klubber og stokker. Våpnene ble brukt av personer fra militsgruppen Interahamwe, politiet og militæret, men også av sivile personer.

Nektet straffskyld

Tiltalte har ikke på noe tidspunkt erkjent straffskyld. Han har benektet at han var til stede på to av de tre stedene der drapene ifølge tiltalen ble begått.

Når det gjelder det tredje åstedet som nevnes i tiltalen, befant han seg utenfor dette da likvideringene ble gjennomført, hevdet han under rettssaken.