Debatten raste etter at de to rettsoppnevnte psykiaterne Synne Sørheim og Torgeir Husby konkluderte med at Breivik er paranoid schizofren. Med en slik diagnose er han ikke strafferettslig tilregnelig. Mens de torsdag uhindret fikk legge fram rapporten sin, måtte de to i går svare på kritikken, punkt for punkt. En av hovedinnvendingene mot rapporten har vært at den ikke tar innover seg den politiske konteksten rundt Breiviks handlinger. Det var et hovedtema under gårsdagens utspørring (se kommentar).
Svarte for uavhengighet
Det første punktet de ble utfordret på var deres uavhengighet av hverandre. I Dagbladet i går kom det fram at de to har jobbet sammen i over 50 tilfeller, og statsadvokat Holden spurte blant annet om de to kunne sies å ha et «parhestsyndrom». De har fått mye kritikk fordi de har gjennomført nesten alle samtaler sammen. De vedgikk at de kjenner hverandre godt, men avviser at dette gjør at de ikke tar sine egne, selvstendige vurderinger. På spørsmål om de i ettertid har vært i tvil om resultatet de falt ned på var rett, var svaret nei.
- Vi diskuterte mye, men dette var det eneste diagnostiske resultatet vi kunne innestå for, sa Sørheim.
Samtidig tok Husby selvkritikk på et punkt når det gjaldt metodebruk, nemlig at han angrer på at han og kollegaen ikke skrev hver sin individuelle oppsummering, såkalt status presens, etter samtalene med Breivik.
- Det kunne vi med fordel ha gjort, for å synliggjøre våre vurderinger, sa han. Samtidig understreket han at konklusjonen ville vært den samme.
Neologismer og funksjonsevne
De to ble også utfordret på beskrivelsen av neologismer, såkalte nyord de sakkyndige mener Breivik har funnet opp. Mange kritikere har vist til at mange av Breiviks meningsfeller også deler ordbruken, og at et enkelt google-søk kan avdekke det. Sørheim framholdt at det viktigste var uansett måten han bruker ordene på i vrangforestillingene sine, og at det bare blir en gjetning å forstå hvilken betydning Breivik legger i ordene.
- Jeg måtte stille flere tilleggsspørsmål for å forstå det. Hvis man har et problem med vår forklaring av neologismene så kan vi si at kriteriene for diagnosen står likevel, sa hun.
De ble også utfordret på sin vurdering av Breiviks funksjonsevne. Å for eksempel spille dataspill er tegn på god kognitiv funksjon, men å leve i en virtuell verden som det er ikke det samme som å ha normale funksjonsevner som en jobb, et forhold til venner og strukturere døgnet, sa Sørheim. På spørsmål om hvordan han kunne hatt vennekontakt hvis han var dysfunksjonell svarte de sakkyndige at 5-6 kopper kaffe i året ikke var nok til å kalles normale sosiale forhold. Man kan heller ikke avvise hans dysfunksjon fordi han levde 10 uker på en gård alene, når han i tida før holdt seg i live ved mors midler og hjelp, sa Sørheim.
Står på sitt
De to avviste imidlertid alle forsøk fra både aktoratet, bistandsadvokatene og forsvarene på å få dem til å kommentere hvorfor deres forklaring spriker fra sakkyndigrapport nummer to og fra de fleste kritikernes, og gjentok gang på gang at de kunne svare for egne vurderinger, mens andre må svare for sine vurderinger. Hovedelementet i rettspsykiaternes diagnose paranoid-schizofren, er Breiviks «vrangforestilling» om at han har rett til å bestemme hvem som skal leve og hvem som skal dø. Husebly sa det ikke er tvil om at observanden har tilpasset seg etter hva han har skjønt er lurt å si.
- Vi mener likevel fortsatt at han holder fast med sin grunnleggende idé, sa Husby.
Tvilen tilbake
Psykolog Pål Grøndahl skrev i går at det var «lett å la seg forføre av flinke folk», etter Husby og Sørheims egen presentasjon torsdag.
- I går kunne de uhindret legge fram egen argumentasjon. I dag får de kritiske spørsmål slik at vi andre også får motforestillinger. Det er klart det bringer tvilen tilbake til oss, sa han.
