HUDØY (Dagsavisen): Smil, vennskap, noe rampestreker, klatring i trær og sosial kontakt, ansikt til ansikt med andre barn. Det er det barna får på feriekoloni.

Siden 1881 har barn fra Oslo vært på feriekoloni på Hudøy utenfor Tjøme om sommeren mens deres foreldre blir hjemme og jobber. Under frie, men trygge forhold kan barna utfolde seg på «gamlemåten» med vennskapsbygging, papirboklesing og fysiske aktiviteter som fotball, orientering og seiling. Arild Langved har vært driftssjef på øya i 35 år. Han merker en endring i barnas utfoldelse. På godt og vondt.

– Flere hele vinduer

Den 25. juni inntar det første kullet på over 400 barn i 4.–7. klassetrinn Hudøy og feriekoloniens 11 leire. I 12 dager skal de utfolde seg, under oppsyn av voksne, men utenfor foreldrenes rekkevidde. Ballsparking er en av aktivitetene som tidligere førte til knuste vinduer.
– Sett i et 35-årsperspektiv kan jeg ikke si annet enn at ungene var langt mer aktive i sin lek tidligere. I løpet av en sommer var det ikke uvanlig at vi byttet rundt 100 vinduer i de vel 60 bygningene vi har her ute. Jeg vet ikke hva det kommer av, kanskje er det dataverdenen som passiviserer barna i hverdagen. Det er i hvert fall slik at antallet vinduer som må byttes i løpet av somrene nå har gått ned til rundt 10-20, og jeg må nok si at ungene virker generelt sett slappere enn før, humrer Arild, som regnes som Mr. Hudøy himself.
Han kjører ungene til og fra fastlandet i båt, vedlikeholder bygninger og har en altmuligmann-funksjon på øya, hele tida med godt humør og et glimt i øyet. Og engasjementet har nærmest gått i arv. Også hans foreldre og besteforeldre drev leirer på feriekolonien i tidligere tider.

Godt for motorikken

Mye tid foran data, mobil og lesebrett og bytilværelse med asfalterte gater og mindre tilgjengelighet til skog og villmark gir mindre tid og muligheter til en oppvekst i pakt med naturen.
På Hudøy er det forbud mot de elektroniske duppeditter, og de ansatte ser resultater. Med barbente føtter i gresset, klatring i trærne, vassing på stranden og balansering på stokker får mange barn en kjærkommen trening av kroppslig motorikk i det som fra gammelt av ble regnet som naturlig lek.
At foreldre kan være overbeskyttende har ansatte på Hudøy erfart flere ganger. En mor ringte og ga klar beskjed om at barnet hennes ikke fikk lov til å klatre i trær, fordi han kunne falle ned og skade seg. Moren ringte flere ganger om dagen, men gutten klatret og koste seg.
– Noe av poenget med Hudøy er at atmosfæren og fellesskapsånden fra tidligere skal bevares. Den levende tradisjonen fra 1881 videreføres så godt det kan gjøres, sier Hilde Barstad, direktør for kulturetaten i Oslo.
Hudøya eies av Oslo kommune og har siden 1991 blitt drevet i samarbeid med Kirkens Bymisjon, under navnet «Stiftelsen Hudøy».
Dagsavisen ble med Barstad da hun åpnet den nye sesongen på Hudøy feriekoloni og samtidig markerte at baderommene i feriekoloniens 11 leirer nå er ferdig rehabilitert.
– Oslo kommune har sendt barn hit i snart 100 år, til frisk luft, sosialt samvær og natur. Dette er virkelig kultur. Det går aldri av moten for unger å være ute i sol og sommer, sa kulturdirektøren mens hun offisielt klippet snoren foran ett av badene.

– På tvers av sosiale lag

En av ildsjelene på Hudøya, daglig leder i stiftelsen, Finn E. Brøndal, roser Oslo kommune for sin kultursatsing på feriekolonien.
– Nå har stiftelsen holdt på her i 22 år, og forbedringer av bygningene begynte å skje først etter at kulturetaten i Oslo kommune overtok ansvaret som eier. Endelig kan ungene dusje på fliser, og ikke som før da de måtte ta dusjen rett på betongen. Nå har vi også godt varmt vann, så dette er ordentlig stas, sier Brøndal.
Han peker på at feriekoloniene har en tung historie.
– På 1930-40-tallet var det svakerestilte barn som ble valgt ut til å få reise på feriekoloni. Nå er det barn fra alle samfunnslag. Gutten fra øst møter gutten fra vest på feriekoloni nå, sier Brøndal.
Alt bærer også preg av at feriekolonienes popularitet vedvarer. Stiftelsen er en stor arbeidsbedrift på sommeren. For å ta vare på barna vil totalt 350 voksne ha hatt et ansettelsesforhold på øya når feriekoloniene avsluttes til høsten.
I alt 2.250 barn har søkt om få et feriekoloniopphold på sommercamp Hudøy i sommer. Selv om de økonomiske forskjellene blant folk nå er mindre enn før, holder stiftelsen fortsatt en sosial profil.

Etter evne

– Vi har gradert betaling, etter foreldrenes inntekt. Barnas mulighet for et opphold her skal ikke være avhengig av foreldrenes økonomi, sier Brøndal som understreker at foreldre ikke kan vente seg at barna deres må leve etter de samme reglene som hjemme.
– Her liker vi å se tingene på en litt annen måte. Det er viktig for barn å oppleve noe annet av og til. Her er det ikke så strengt, og ungene skal ha en frihet samtidig som det er rammer for leggetid og ro. Dette skal være et ferietilbud hvor vi tar vare på barna mens de voksne jobber. Her er hovedmålet å være snille mot hverandre, men bortsett fra det skal vi ha det nøytralt både verdimessig og religiøst, sier Brøndal.
Hudøya brukes også utenfor de tradisjonelle feriekolonitidene. Markeringen av de nye baderommene mandag fant sted til jubel fra 400 entusiastiske elever fra Løren skole som har camp på Hudøy hvert år før feriekoloniene åpner. De har dannet stiftelsen: «Aldri ett år uten» og reiser sammen til Hudøya, både elever og foreldre.

– Ikke lov å skravle sent

– Nå er vi 402 unger og 170 foreldre her. For oss betyr de fem dagene vi har her et unikt samhold mellom foreldre og unger. Vi blir kjent med egne og andres barn på en helt spesiell måte. Selv opplevde jeg det som forelder første gang i 2004 og har vært med hvert år siden, sier Rune Sjøhelle, som kalles for Løren skoles «Hudøy-general».
Foreldrene forteller også at det å bli kjent med hverandres barn og knytte bånd mellom foreldre, har stor verdi i nabolaget etter skoletid.
– Det sveiser sammen nabolaget vårt. Det har en antimobbe-effekt at voksenpersonene vet hvem ungene til hverandre er, også utenfor skolen. Det personifiserer folk i nabolaget. Vi bryr oss, og kan ta denne: «Jeg kjenner far din», hvis en ungdom i for tidlig alder begynner å drikke øl, for eksempel.
Løren begynte i 1999 med tre leire for 1.-3.-klasse. Nå er skolens alle klassetrinn representert unntatt første klasse, da det ikke var plass til hele skolen. I de fem dagene de er på Hudøy lager elevene og foreldrene avis hver dag, med reportasjer og moro fra campen. Da Dagsavisen ble vist rundt på øya, møtte vi på Lise (9) og Nathalie (9) fra 3. klasse på Løren skole. Jentene er fulle av lovord om oppholdet.
– Det er helt greit å klare seg uten mobil, for det er gøy å være her ute. I dag har vi vasset i vannet og lekt med glassmaneter, Oliade hadde vi i går – det er å gå fra post til post og løse oppgaver, sier de to som bodde på leiren Høgda.
– Vi synes også at det er greit at vi ikke får lov til å skravle sent om kvelden. Men det var litt dårlig da de tok bort Nugattien fra frokosten, altså, sier de to og smiler.
– I dag spiste vi ost, og det var bra, det også, sier de to som sammen med de andre 398 elevene vender tilbake til Løren i dag.

Forsøkte å rydde

Videre på vår vei rundt på Hudøya kommer vi til leiren Vika, som ligger helt nede ved sjøen. Her foregår fiske og krabbefiske hyppig på varme sommerdager.
I Vika ligger store sovesal, hvor et større antall barn er innkvartert, noe kulturdirektør Hilde Barstad ville inspisere. Vel inne, forsøkte Joachim (12) og Bendix (12) å rydde i sengene sine da sjefen fra Oslo kommune kom på besøk. Men det ble for kort tid, og de måtte tåle følgende humørfylte kommentar om rotet fra Barstad:
– Dette var ikke akkurat mammastandard ...
På verandaen i en av de andre leirene på den andre siden av øya møter vi Jesper (8), Truls (8) og Ludvig (7). De er også fulle av lovord over å få være sammen på Hudøya.
– Det er skikkelig fint å være her da, vettu, sier de tre skolekameratene.

Arbeid

Oslo kommunes markering av de renoverte badene på Hudøya kommer etter et at et betydelig arbeid er blitt lagt ned. Byggmester Ola Blom fra OKK Entreprenør AS i Tønsberg har hatt ansvaret for rehabiliteringen som ble påbegynt i september i fjor og avsluttet i april-mai i år.
– På det meste har vi hatt 20 mann i arbeid her. I alt 170 kubikk rivningsmaterialer måtte fjernes, og vi brukte en firhjuling for å få fraktet materialer til og fra. Men nå er det blitt bra, og det er gøy å se hvilken betydning dette stedet har for ungene, sier Blom.
I alt 71 tonn betong, 5 tonn fliser og nesten 20 tonn trelast måtte til for å få badene på Hudøy i skikkelig stand til årets feriekoloni, Camp Hudøy. Kravet for å kunne reise dit er at man må være mellom 8 og 12 år og bo i Oslo kommune. I februar hvert år sendes brosjyrer til alle elever fra 2.–7 klasse om ferietilbudet. Påmeldingsfristen for i år gikk ut 4. mars, men for å tilpasse sammensetningen på leirene ut fra alder, kjønn og skoler har ikke Hudøy «første-mann-til-mølla-prinsippet». Ett av målene er at alle skoler i Oslo skal være representert på Hudøy.

tore.letvik@dagsavisen.no