De var først på stedet da terroren rammet Norge. 300 vektere fra medlemsbedriftene til NHO Service hadde en aktiv rolle 22. juli 2011 og i dagene etter. De sitter igjen med sterke bilder og inntrykk fra regjeringskvartalet, Rikshospitalet og Sundvolden hotell. Hvordan gikk det egentlig med dem?
I dag legger Fafo fram en rapport om vakt- og sikkerhetsbransjens innsats 22. juli. Dette er funnene:
Vekterne har ikke blitt sett i det store bildet etter 22. juli.
Flesteparten av vekterne som jobbet terrordagen var menn i 20-åra som i utgangspunktet ikke var rustet for denne typen oppgaver.
Livreddende arbeid
Vekterne Mikael Bjørnsvik (24) og Bente Brevik (28) var på jobb i sentrum da bomben sprang.
- Jeg sto på kjøpesenteret på Grønland da jeg hørte smellet. Det tok tid før det gikk opp for meg hva som hadde skjedd. Vi kunne aldri ha vært forberedt på dette, sier Bjørnsvik.
De to vekterne løp bort til Høyblokka og tok frivillig på seg løpende arbeidsoppgaver. Begge har om lag to års arbeidserfaring og er drillet i livredding.
- Jeg hjalp sju ofre med førstehjelp, det var både kutt og psykiske traumer. Det gikk veldig bra med alle, forteller Brevik.
- Jeg hjalp en dame ut fra en restaurant. Hun hadde fått splintskader i foten. Andre ga jeg emosjonell førstehjelp, sier Bjørnsvik.
Tilbake på jobb dagen etter
- Fryktet dere for eget liv og helse i den uavklarte situasjonen?
- Jeg tenkte ikke så mye på eget liv, det hadde allerede smelt, og det å hjelpe andre var min oppgave. En mann kom bort til meg og sa han trodde det var bilbomber i bilene rundt oss. Da gikk det et lite søkk i meg, sier Bjørnsvik.
- Jeg husker godt hva jeg tenkte: Enten springer du bort eller så blir du og gjør jobben din. Terror kan ramme overalt, når som helst, og det er ikke mer trygt noen plasser enn andre, mener Brevik.
Hun var tilbake på jobb 23. juli ved pårørendemottaket på Ullevål sykehus, til tross for at hun hadde fått tilbud om å ta seg fri. Senere sto hun vakt under rosetoget, der over 200.000 mennesker møtte opp.
- Jeg ønsket å være med og hjelpe med det jeg kunne, sier Brevik.
Uforberedt og oversett
I den ferske Fafo-rapporten kommer det fram at 22. juli-vekterne ikke har fått like mye oppmerksomhet som politi, ambulansepersonell, ansatte ved sykehus og de frivillige. Kritikken mot vaktholdet ved regjeringskvartalet, som oppdaget bombebilen for sent, har preget omtalen av vekterne.
Det poengteres i rapporten at vekterne kun har tilbakelagt noen uker med kurs og dermed er dårligere forberedt på en terrorsituasjon enn de øvrige 22. juli-hjelperne.
Brevik og Bjørnsvik innrømmer at de hadde forventet mer heder.
- Jeg synes ikke vi har blitt takket nok. Internt har de vært flinke til å følge oss opp, men ... Vi sprang side om side med politiet til Høyblokka og utførte mye av det samme arbeidet. Vi ble skuffet i ettertid, da brannmenn og politi ble nevnt, mens vi ble glemt. Også vi er en egen yrkesgruppe i bybildet, sier Brevik.
Likevel setter de pris på oppmerksomheten de fikk av forbipasserende.
- Det var en mer positiv innstilling til oss etterpå, mener Bjørnsvik.
- Ja, vi fikk applaus i gata. Det var litt spesielt, legger Brevik til.
Vil inn i beredskapsplan
I kjølvannet av 22. juli har flere satt spørsmålstegn ved hvorfor ikke vekterne er en del av politiets beredskapsplan.
Samtlige av de intervjuede vekterne i Fafo-rapporten ønsker å formalisere dagens samarbeid både på kommunalt og nasjonalt plan. De mener vekterressursene er store og undervurderte.
ingeborg.huse.amundsen@dagsavisen.no
