Bygger om nye busser for millioner

PENGESLUK: Busstrafikken blir millioner av kroner dyrere enn den kunne vært. Årsaken: Fylkeskommunene forlanger busser som ikke finnes.

– Kravene som enkelte fylkeskommuner stiller til bussene, kan være svært detaljerte og uforståelige. Det siste vi ristet på hodet av, var krav om at dieselinntaket måtte være på venstre side av bussene, forteller Svenn Åge Løkken, markedsdirektør hos bussleverandøren Volvo.

Omfattende ombygginger av splitter nye busser må derfor til, for å tilfredsstille fylkeskommunene.

– Dette fører til at kostnadene øker med opp til 15 prosent, anslår Løkken.

Andre bussleverandører bekrefter dette tallet overfor NHO Transport, som representerer busselskapene.

– Kostnadene til bussmateriell kan bli opp til 15-20 prosent høyere enn nødvendig på grunn av detaljkrav, opplyser næringspolitisk fagsjef Terje Sundfjord.

– Det blir til sammen 150 millioner kroner i året. Disse pengene burde blitt brukt til mer kollektivtransport, påpeker han.

 

Millimeterkrav

– Kravene kan gjelde alt fra plassering av dieselpåfyllingen, til hvor langt det skal være mellom setene. Og det er snakk om veldig detaljerte krav, helt ned til hvor mange millimeter fôringen i setene skal være. Det kan føre til at våre vanlige seter ikke kan brukes, og at vi derfor må ut på markedet for å finne andre seter som er i tråd med kravene, forteller han.

– Det hender også at kravene er i strid med hvordan bussene er konstruert, eller at de på andre måter er svært vanskelige å innfri. Nylig var det ingen bussleverandører som klarte å oppfylle alle kravene som ble stilt i et bestemt anbud, tilføyer Sundfjord.

 

– Går riktig vei

Svært mye av rutetilbudet er i regi av fylkeskommunene og deres innkjøpsselskaper, som Ruter.

Gry Isberg er kommunikasjonssjef i Ruter. Hun er kjent med misnøyen med detaljert krav, men viser til at for Ruter sin del går det riktig vei.

– Etter de siste bussanbudene vi utlyste har vi faktisk fått ros for å gi leverandørene mer spillerom enn tidligere. Vi har dialogkonferanser hvor vi går gjennom kontraktgrunnlaget der både produsenter og leverandører deltar. På den måten likebehandler vi og gir dem selv muligheten til å foreslå løsninger, sier Isberg.

 

– Må skrote busser

Men det er også slik at kravene som stilles av en og samme fylkeskommune, kan bli endret fra ett anbud til neste, ifølge Løkken. Busser som er blitt bygd om for hundretusenvis av kroner, kan dermed plutselig bli ubrukelige, selv om de fortsatt er i god teknisk stand og bare noen få år gamle.

– Etter endt anbud kan skolebusser ha gått under 100.000 kilometer, men det blir vanskelig å selge eller ta i bruk disse bussene andre steder, nettopp fordi de i utgangspunktet ble spesialdesignet til ett bestemt formål i en bestemt fylkeskommune, mener Løkken.

– Busselskaper som er medlemmer hos oss kan bekrefte at de må kondemnere busser som kunne vært brukt lenger, fordi det har kommet nye krav fra fylkeskommunene. Dette er ikke lønnsomt, verken for fylkeskommunene eller for miljøet, tilføyer Sundfjord.

– Hva bør gjøres?

– Det må være mulig å få til mer samarbeid om standardløsninger, svarer Løkken.

Sundfjord er enig.

– Skreddersøm må erstattes av fellesløsninger. Mer samarbeid over fylkeskommunegrensene bør være et minimum. I tillegg bør det komme på plass en nordisk standard for bussmateriell, mener han.

 

– Skreddersøm trengs

Når det gjelder designkrav legger ikke Isberg skjul på at Ruter er strenge.

– Men vi er ikke så opptatt av tekniske krav. Det er mest krav til funksjonalitet vi er spesielt strenge på, sier Isberg.

Hun sier at bransjen jobber tett sammen, på tvers av fylkesgrenser, men at skreddersøm er nødvendig.

– Det er ulike behov for dem som reiser kollektivt i en mindre by i Norge, i London og i Oslo. På enkelte linjer kan en mindre solobuss fungere, mens på lange avganger må en ha en lengre buss med andre løsninger, sier Isberg.

tor.sandberg@dagsavisen.no

«Skreddersøm må erstattes av fellesløsninger.»

Terje Sundfjord, næringspolitisk fagsjef i NHO Transport

Buss i Norge

I fjor var det drøyt 5.300 registrerte rutebusser i Norge.

Prisen for én buss varierer mellom halvannen og tre millioner kroner.

Det blir gjennomført over 320 millioner bussreiser i Norge hvert år.

Svært mye av rutetilbudet er i regi av fylkeskommunene og deres innkjøpsselskaper, som Ruter, Skyss, AtB og Brakar.

Ved hjelp av anbud skaffer fylkeskommunene/innkjøpsselskapene busselskaper til å kjøre de ulike rutene.

Anbudene gjelder gjerne for perioder på seks-sju år.

Busselskapene kjøper bussene som trengs fra bussleverandører som Volvo, Man og Scania.

Billettprisene, rabattordningene og også bussenes utforming, både designmessig og teknisk, kan variere mye fra fylke til fylke.

Kilder: Statistisk sentralbyrå, 
Vegdirektoratet og NHO Transport

Har lagt ved bilde av Gry som kan brukes ved sitat

«Etter de siste bussanbudene vi utlyste har vi faktisk fått ros for å gi leverandørene mer spillerom enn tidligere.»