Etter en lang dag i retten var det klart for Breiviks forklaring om hva som skjedde på Utøya.

- Det er grusomme historier jeg skal fortelle, advarte han.

Han snakket seg rolig rolig gjennom alle drapene på Utøya. Han forklarte om sine bevegelser rundt på øya, om hva han sa til folk, og om alle drapene han begikk. Han fortalte også at han bevisst lette etter ungdommer på gode gjemmesteder som han selv ville valgt å gjemme seg på. Men det er mange detaljer og drap han hevder at han ikke husker.

Skyldte på kaos i Oslo

Beivik fortalte først om da han fikk vaktene på fastlandssida til å komme med ferja. Han gikk mot Monica Bøsei for å møte henne da hun kom til fastlandet. Han fortalte henne at han kom for å informere.

- Hvorfor er vi ikke informert, spurte hun. Jeg forklarte at det var kaos der inne, at halve styrken var på ferie, hun kjøpte den, fortalte Breivik som da skal ha hentet mer våpen i bilen.

- Hun sa du kan ikke komme til øyen med den riflen, da skremmer du alle AUF-erne, du må ihvertfall skjule den, sa Breivik, og fortalte at han da la riflen i en svart pose. På båten skal Bøsei ha fortalt at det var en politimann på øya.

- Jeg begynte å avhøre henne om ham. Hun sa han ikke har politimyndighet, han er her som sivil.

Ladd pistol klar

Da ferja ankom andre siden, kom det straks flere personer ned til båten. Breivik oppdaget straks hvem av dem som var politimann og tenkte at han utgjorde en stor trussel for ham. Etter å ha pratet med Breivik i rundt fem minutter mener Breivik selv at Trond Berntsen fikk mistanke til ham, og begynte å stille ham sikkerhetsspørsmål om hvor han jobbet og om han kjente visse personer.

– Jeg følte at noe kom til å skje. Jeg var nesten paralysert. Jeg gruet meg veldig. Jeg tenkte at jeg har så utrolig lite lyst til å gjøre dette, sier Breivik.

Flere ganger sier Breivik at han følte det er «nå eller aldri». Han forteller hvordan han hadde en ladd pistol klar. På vei opp mot hovedhuset løftet han pistolen mot Berntsen. Bøsei oppdaget dette og sa han ikke måtte rette våpenet mot Berntsen. Da skjøt Breivik først Berntsen og deretter Bøsei.

Trodde Delta ville komme

Breivik begynner deretter å forklare hvem han skyter, men mener hele tiden selv at han ikke husker så mye av hva som skjedde. Flere ganger hevder han at folk sto som paralysert, og at de ikke flyktet, selv om han måtte skifte magasin i våpenet.

- Da jeg gikk inn i kafèbygget, tenkte jeg at jeg skulle ta livet av flest mulig. Jeg trodde jeg hadde en halv time på meg til Delta ville komme, sa Breivik. Han mente det var utaktisk av ham å la ferja unnslippe, fordi beredskapstroppen nok kom til å bruke denne når de kom tilbake, men han anså mannskapet som sivile og hevder han lot dem slippe unna av den grunn. 

Han forteller at det var fullt kaos inne i Kafèbygget, han husker skriking og at folk bar for sitt liv.

- Jeg ser at noen er helt paralysert. De klarer ikke å løpe. Det er noe som aldri har blitt vist på tv. Det så veldig merkelig ut.

Da han kom ut av kafèbygget forteller han om hvordan han beveget seg rundt på øya og skjøt folk der han oppdaget dem.

- Jeg har hele tiden et overblikksyn for å se om noen kommer inn fra siden med steiner eller stokker. Jeg har veldig fokus på overblikk og ikke på detaljer. Det er derfor jeg husker få personer fra Utøya, sa han.

Han nekter for at han lo og smilte mens han massakrerte ungdommene. Men han forteller at han to ganger på teltplassen ropte: «Dere skal dø i dag, marxister», og la til at folk fikk helt panikk.

Kjærlighetsstien

I retten kom det fram at Breivik ikke visste hvor mange han drepte i Kafèbygget. Aktoratet forklarte ham at han da han gikk ut derfra, hadde drept 21 personer tilsammen.

– Hvorfor stoppet du ikke etter Kafébygget, spør Inga Bejer Engh, og minnet Breivik om at han sa det ville være nok å drepe tolv personer i regjeringsbygget for at meida skulle være interessert i saken.

– Målet mitt var ikke å drepe 21, det var å drepe 600 personer. Jeg tenkte at jeg skal vel fortsette til jeg føler at de fleste har forsøkt å legge på svøm. Jeg antok at alle som gjorde det, ville drukne, forklarer han.

Ville inn i Skolestua

 Da han kom til skolestuen, tenkte han først at han skulle gå inn.

- Jeg tenkte det er mange personer i denne bygningen, så jeg tenkte jeg bør gå inn og skyte alle, men jeg tenkte at hvis jeg går inn i bygningen så vil jeg bli slått ned med en stump gjenstand, så jeg gikk videre, sa Breivik i retten.

Han fortalte også om sitt mislykkede forsøk på å tenne på flere av bygningene på øya.

- Planen var å tvinge de som var inne i husene til å komme ut, så jeg kunne skyte dem, sa Breivik. Men han hadde glemt å ta med seg en lighter.

- Det var en tabbe, sa han. Istedet kastet han en røykgranat mot hovedhuset, men klarte ikke å knuse vinduet med granaten. Istedenfor havner røykgranaten utenfor huset. Han tok deretter en ny røykgranat, og kastet den mot en vindu som knuste. Men ingen kom ut fra bygningen.

Han har også et minne om at han hørte lyder fra bryggeområdet og gikk ned dit. Han oppdaget flere båter, som han skjøt etter, både Reiulf og en redningsbåt. Men igjen er han usikker på om han husker dette eller om det er politiet som har forklart ham at han har gjort dette under avhørene.

Opptatt hos politiet

Da Breivik går opp til Kafèbygningen igjen, finner han en mobil og ringer politiet og sier han vil overgi seg.

- Så da finner jeg den mobilen, og tenker at jeg ringer politiet og sier at jeg er villig til å overgi meg. Så ringer jeg og det er opptatt. Så ringer jeg igjen og det er opptatt. Så ringer jeg igjen og kommer igjennom. Det er den samtalen vi har hørt, sa han. Men samtalen blir brutt.

- Jeg tenkte «hva skal jeg gjøre nå?». Jeg hadde ikke tatt sikte på å komme opp i den situasjonen. Jeg tenkte at siden de ikke ringer meg opp igjen, så kan jeg fortsette helt til jeg blir drept. Så kan jeg la skjebnen avgjøre.

Han går deretter til Bolsjevika og ser noen ungdommer som han skyter. Han hevder igjen at han husker lite fra denne tidsperioden.

- Jeg huske ikke noe før jeg kommer til pumpehuset. Jeg trodde det var en utedo. Så ser jeg noen personer som er der, de ser forvirret ut. «Har dere sett terroristen?», tror jeg at jeg sa. Jeg ba dem komme nå, det er en båt som skal evakuere dere, sa jeg, fortalte Breivik og fortalte at han skjøt mange der.

Etter å ha sjekket om det var flere i området han kunne skyte, må Breivik passere de drepte ungdommene, og hevder selv at han husker at dette var grusomt.

Ville overgi seg

Etter skytingen ved pumpehuset, ringte Breivik på nytt til politiet - og spurte om han kunne overgi seg. Deretter gikk han mot vestspissen av øya.

- Det var en klippe der. Det var et veldig naturlig fluktsted. Jjeg lette etter ungdommer på steder som jeg selv ville gjemt meg på. Det var et gjerde og bratt der. Jeg hadde så mye utstyr at jeg ikke kunne klatre ned for da hadde jeg falt. Jeg begynte å skyte med riflen og jeg tror jeg skjøt fire personer derfra som ikke hadde klart å gjemme seg ordentlig. Det var en stor gruppe som hadde begynt å svømme, sa Breivik.

Kort tid etter så han et helikopter som han trodde var politiet.

- Jeg trodde at nå var det like før jeg ble drept av skudd fra en eller annen vinkel. Da tenkte jeg, ønsker jeg å overleve dette? Da kommer jeg til å være den mest forhatte personen i Norge, og jeg kommer til å hate hver eneste dag av livet mitt, sa han.

- Jeg så på pistolen min og tenkte at jeg hadde muligheten nå. Men jeg tenkte at jeg er forpliktet til å kjempe, og hvis jeg har mulighet så er jeg forpliktet til å kjempe gjennom en rettsprosess. Så jeg tenkte at ja, vel jeg får overleve dette her, sa Breivik.

Politi på øya

Breivik gikk videre, og møtte en gutt som sto og hylgråt.

- Vet ikke om han er paralysert, men han bare står der. Han ser veldig liten og stusselig ut. Jeg tenker at han kan umulig være 16 år, så jeg sier greit, dette kommer til å gå bra, sa Breivik.  Han forteller at han nå følte at politiet var på øya. Kort tid etter ser han seks personer, og forsto at det var politiet og han overgir seg.

Han fortalte at politiet mente han hadde medsvammensvorne, og at de ikke trodde ham da han sa han var alene.

Breivik ble liggende på bakken i 40 minutter før han ble ført til hovedhuset for et flere timers langt avhør.

- Det var ekstremt vanskelig å ta det første skuddet, men etter at jeg hadde gjort det så kom jeg i «fight or flight»-modusen, og da var det lettere å ta de skuddene. Jeg visste hva jeg gjorde, og jeg visste at det var galt, sa han.