Høsten 1988 tok Carl I. Hagen initiativ til å etablere Fremskrittspartiets Utredningsinstitutt etter modell fra amerikanske tenketanker. Frp-formannen så behov for å forankre partiets politiske ideer bedre og gi tyngde bak argumentene etter stadige beskyldninger om at han spilte på grumsete holdninger i folket.

Penger til utredningsinstituttet fikk Frp fra den mediesky investoren Christen Sveaas. Det går fram av en uautorisert biografi om Frp-formannen skrevet av VG-kommentator Elisabeth Skarsbø Moen.

Flere enn Sveaas

Men Frps Utredningsinstitutt kom på plass med pengehjelp fra flere enn Sveaas.

– Det var mer enn én investor bekrefter daværende leder av Frps utredningsinstitutt Jan Arild Snoen.

Han oppfattet det som et klart ønske å holde tett om hvem som bidro til å finansiere utredninger om blant annet kraftmarkedet privatisering pensjon skole og kultur. Hvor mange investorer som bidro hvor mye de ga og over hvor lang tid de finansierte liberalistiske utredninger vil Snoen ikke ut med. Han opplever dette som opplysninger han fikk i fortrolighet.

Men veldig store penger var det neppe. Fram til 1990 var Snoen instituttets eneste ansatte. I sin storhetstid hadde instituttet tre ansatte og etter 1992 var det nesten ingen aktivitet igjen. Etter landsmøtet på Bolkesjø der Carl I. Hagen tok et voldsomt oppgjør med liberalistene ble Utredningsinstituttet formelt nedlagt i 1994.

– Man så kanskje ikke behovet lenger mener generalsekretær Geir Mo.

Fordel med åpenhet

Snoen ble senere Høyre-medlem og bidragsyter i den eneste tenketanken som nå eksisterer på høyresiden Civita. Civita-leder Kristin Clemet er ikke overrasket over at Sveaas bidro til Frps tenketank.

– Overhodet ikke. Hvis man skal ha privat finansiering så er man faktisk avhengig av at noen med penger til overs er villige til å betale påpeker Clemet.

Hun mener alle bidrag til en bredere samfunnsdebatt er et gode og framholder at det er bra at ikke alt er finansiert av staten. Samtidig understreker hun at åpenhet om pengestrømmene er en fordel fordi det fjerner grunnlag for spekulasjon om hvilke interesser som fremmes.

– Nå kjenner ikke jeg til om Frp har vært hemmelighetsfulle omkring finansieringen sier Clemet.

Har bidratt bredt

Frp-formann Siv Jensen viser til sin forgjenger Carl I. Hagen. Men han har avslått alle ønsker om kommentar knyttet til saker som kommer fram i den uautoriserte biografien.

Frp er ikke det eneste partiet som har nytt godt av Sveaas' milde gaver. Høyre skal ha fått valgkampbidrag og i 2001 fikk Oslo Venstre 300.000 kroner av den steinrike kunstelskeren for å sikre gjenvalg av Odd Einar Dørum til Stortinget. Bellona har fått penger av finanskjendisen som gjerne kommer syklende til aksjonærmøter. Sveaas har også støttet homoavisen Blikk.

Det har ikke lykkes Dagsavisen å komme i kontakt med Christen Sveaas.