Naturvernforbundet måtte til Nederland da de ville kjøpe en fryser i kategorien A+++, den desidert beste energiklassen.
- Ingen av kjedene her til lands hadde den, og ingen var interessert i å ta den inn, forteller prosjektleder Dag Arne Høystad.
- Hvor energieffektiv er en slik fryser?
- Sammenlignet med frysere du finner i butikkene, bruker den bare rundt halvparten så mye energi. I forhold til fryseren vi skulle bytte den ut med, bruker den kanskje bare en femdel så mye energi, svarer Høystad.
Grunnen til at Naturvernforbundet kjøpte fryser, var at de trengte en premie i en konkurranse. Vinner ble Gerd Helene Hansen fra Holmlia i Oslo.
- Det skal bli spennende å se om strømregningene blir mindre nå, sier den glade vinner.
- Fryseren jeg hadde, kjøpte jeg i en bruktbutikk for ti år siden. Den var ikke helt tett heller, og slapp inn litt luft. Om vinteren måtte jeg derfor slå av isklumper under lokket.
- Er du ikke opptatt av strømsparing?
- Jeg prøver jo å spare på strømmen, men hvor flink jeg egentlig er … Men jeg har nok mindre strømforbruk enn andre. Jeg bor i rekkehus med fjernvarme inkludert i husleia, svarer Hansen.
Henger stadig etter
Ordningen med energimerking av hvitevarer kom på plass i 1996, som følge av et EU-direktiv. Ti år senere, i 2006, omtalte Dagsavisen en undersøkelse gjennomført for Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Den viste at ingen av 100 kontrollerte butikker da hadde kjøleskap eller frysere i energiklasse A++.
Siden den gang har nye teknologiske framskritt ført til enda lavere energiforbruk, og energiklassen A+++ er introdusert. Men norske kjeder sliter fortsatt med å holde tritt med utviklingen. I fjor ble det ikke registrert noe salg av frysebokser i energiklasse A+++ her til lands, viser en oversikt fra Elektronikkbransjen.
Bare 4 prosent av fryseboksene som ble solgt, var i energiklasse A++.
41 prosent var i energiklasse A+, 6 prosent i klasse A, mens hele 53 prosent var i energiklasse B.
Et flertall av kjøperne valgte altså å kjøpe seg et høyere strømforbruk enn nødvendig de neste 10-15 årene.
Positiv vridning
Administrerende direktør Synnøve Bjørke i Elektronikkbransjen synes likevel ikke at det er noen grunn til å fortvile. Siden 2010 har det nemlig vært en klar vridning i salget i retning mer energigjerrige alternativer, påpeker hun.
- Andelen som kjøpte fryseboks i energiklasse A+ økte med 13 prosent fra 2010 til 2011. Samtidig gikk andelen som kjøpte fryseboks i energiklasse B ned med 5 prosent. En lignende utvikling ser vi også for fryseskap, kombiskap, kjøleskap og tørketromler, sier Bjørke.
- Men statistikken viser ikke noe salg av produkter i energiklasse A+++?
- Det kan skyldes at slike produkter ennå ikke er tatt inn av kjedene eller at det ennå ikke produseres slike varer innen alle varegrupper. Men tallene viser at så fort slike produkter blir tilgjengelige, vil folk ha dem, svarer Bjørke.
Naturvernforbundet på sin side, konstaterer at ingen vil ta ansvar.
- Importørene sier at kjedene ikke vil ha A+++-produkter, mens kjedene sier at forbrukerne ikke vil ha dem, forteller Høystad.
- Er det prisen som skremmer?
- Fryseren vi ga bort er ikke av de billigste, men på sikt vil det være god butikk å kjøpe en slik fryser. Den bruker rundt 100 kilowattimer i året, mens en gammel fryser kan bruke 5-600 kilowattimer.
tor.sandberg@dagsavisen.no
