– Vi mener ungdommene på Utøya ikke fikk den hjelpen de skulle ha fått, og vi har hatt store problemer med å få svar på våre spørsmål til politiet, sa Kirsten Vesterhus i Oslo tingrett onsdag. Hun mener politiets innsats og deres oppførsel i ettertid har lagt stein til byrden og bidratt til en mer komplisert sorg.

Ventet på hjelpen

Hun er moren til Håvard Vederhus, AUF-talent og fylkesleder i Oslo. Han ble skutt og drept av Anders Behring Breivik ved pumpehuset på Utøya 22. juli mens han satt og ventet på at politiet skulle komme og hjelpe.

Gråtende fortalte hun hvordan hun hver dag «våkner opp til at Håvard er borte» og at «det uforståelige» kommer igjen i tankene og følelsene.

Vesterhus har hatt god støtte av andre familiemedlemmer, men framhevet at også de hadde et nært og godt forhold til Håvard, og derfor også har sin egen sorg å håndtere.

– Det er som om vi går i stykker litt, hver og en av oss, og sånn sprenges vi i stykker som familie også. Det blir for vanskelig å leve sammen med alle problemene hver og en av oss opplever. Ingenting gir verdi og mening på samme måte lenger, sa hun.

Snakket med Håvard

Kirsten Vesterhus og ektemannen Alf unnslapp selv bomben i regjeringskvartalet med bare få minutter. På vei hjem fikk de høre om hva som hadde skjedd, og snart ringte også sønnen fra Utøya. Det er skyting.

– Han er fortvilet. Han gråter. Sier han har løpt ned til vannet og at de gjemmer seg der, sa Vesterhus.

Familien gjorde alt de kunne for å skaffe hjelp, og ringte nødnummeret igjen og igjen. Det var som om de var i kampmodus, minnes hun.

– Det var ingen som forsto dette, hvor alvorlig det var. Svarene virket helt på tur, fortalte hun.

SMS etter klokka 18

Hun fortalte retten om den siste SMS-en fra sønnen like over klokken 18. Etter det var det ingen meldinger, og moren begynte å frykte det verste. Etter en uke kom den endelige bekreftelsen på at han var identifisert.

I tiden etterpå har hun vært plaget av tanker om de kunne gjort noe annerledes. Kunne de bedt sønnen legge på svøm? Var det ikke uheldig at så mange ungdommer var samlet sammen? Det har vært en sorgfull og tung tid for hele familien, fortalte moren lavmælt.

Vesterhus ble bedt om å vitne slik at de etterlatte også skulle bli hørt i rettssaken mot Anders Behring Breivik. Hun synes det er viktig å komme tilbake til kjernen i rettssaken.

– Det er litt beklemmende at så mye er blitt handlende om psykiatri. Det er de mange døde, alvorlig skadde og veldig mange ødelagte liv dette egentlig handler om, sa hun.

Tåkelagt

Tor Østbø, som mistet kona Tove Knutsen i regjeringskvartalet, synes rettssaken har foregått i verdige former. Men de siste ukene med diskusjon om tilregnelighet eller ikke har bidratt til å tåkelegge saken, mener han. 

Øatbø synes de ti ukene har vært en god dokumentasjon på hvordan statsmaktene i landet fungerer. Men etter flere uker med graving i Anders Behring Breiviks ideologi og mentale tilstand, var han opptatt av å rette søkelyset mot ofrene igjen.

– Jeg føler det har blitt litt tåkelagt de siste ukene. For meg er det så enkelt som at hvis noen vet hva de har gjort, og har planlagt med vilje, begynte Østbø da han fikk legge til en personlig kommentar.

Et tilfeldig offer

– Kjernen i saken er at 77 er drept, et utall er skadd på livstid og mange kommer til å få senskader. Jeg skjønner at rettssystemet er sånn, men føler det er viktig å ta saken tilbake til hva dette dreier seg om, la han til.

Tove Åshill Knutsen gikk tilfeldigvis over Einar Gerhardsens plass 22. juli. Østbø beskrev henne i retten som morsom og full av liv. I retten fortalte han at han var glad de hadde delt en siste middag kvelden før.

Han beskrev i retten hvordan støtten fra venner og samfunnet ellers har hjulpet ham videre. Spesielt har han satt pris på møtene i støttegruppa.

– Der har jeg kunnet si at jeg ønsker at gjerningsmannen skal brenne sakte i helvete. Det er ikke noe man egentlig skal si, og jeg er ikke stolt over det. Men jeg skammer meg ikke heller. Og det er en del av sorgen til alle i gruppa, sa han. (NTB)