Ekstremværet Frida ødelegger for bøndene i Buskerud. 500 år gammel matjord skylles ut i bekker, frukttrær til hundretusener rives bort, dyrefôr mugner og flere mil med vei legges under vann.
- Jeg hadde en veldig fin stabel med 150 rundballer som nå ligger som en røys. Det ser ut som det var vært et bombenedslag her, sier Egil Christopher Hoen.
Han er korn- og kjøttbonde i Hokksund og nestleder i Øvre Eiker bondelag. De siste dagene har nedbøren vært så kraftig at høstens avling står i fare. Høyballene ligger strødd utover jordet, og på nabogårder har sau druknet som følge av flommen.
- Dette er fôr til mange dyr i ganske lang tid, som vi nå må erstatte på ett eller annet vis. Når det er vått og muggent, er det uegnet som dyrefôr, forklarer Hoen.
Frida fortsetter
Nå varsler Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) flom i ytterligere fem fylker. På grunn av intens nedbør og mye vann i bakken er det fare for lokale oversvømmelser i indre strøk av Trøndelag, Hedmark, Oppland, Østfold og øst i Akershus. Dette er områder med flerfoldige dekar dyrket mark. Årets avling kan stå i fare for å regne bort.
- Frukthager er blitt skylt på sjøen, men kornet har klart seg rimelig greit gjennom det forferdelige regnskyllet vi hadde. Nå er matkornet avhengig av sol og varme for å få riktig kvalitet, hvis ikke blir det dyremat i stedet for brød, sier Hoen i Hokksund.
Han fôrer fram kjøttdyr og okser. Har han ikke nok fôr, får han ikke riktig kvalitet eller nok kjøtt. For andre bønder kan tapet bli større.
- Verste konsekvens kan bli at bonden må slakte dyra tidligere enn vanlig. Det kan også gå ut over melkekua, som egentlig ikke skal slaktes, sier bonden.
- Hvordan er det å være bonde i dag?
- Det er tøft, men det er selvsagt mulig å tilpasse seg. Vi må drenere og holde jorda i hevd, også må du ha en økonomi i bånn, noe det har vært mangel på de siste åra. Dette har slitt på gamle dreneringssystemer som burde ha vært renovert for lengst.
- Flere ukers arbeid
En av bøndene som får mye av avlingen ødelagt av Frida er fruktbonden Petter Hægstad. Han driver epleproduksjon, og etter at flommen skylte med seg matjord og stein fra gården hans utenfor Hokksund har han et stort opprydningsarbeid foran seg.
- Nå handler det om å redde det som reddes kan, men det kommer til å bli mange uker med arbeid. For ikke å snakke om de store tapene dette betyr økonomisk, sier bonden.
Hægstad forteller at dette er det verste uværet han har opplevd i løpet av de ti årene han har drevet som eplebonde. Men han er ikke i tvil om at det blir stadig mer ekstremt vær også her i Norge.
- Faren min drev denne gården i førti år, og fortalte at han hadde opplevd hagl som skapte problemer for epleavlingen en gang. På ti år har jeg opplevd det samme tre ganger, sier han.
Les dagens leder om klimaforandringene.
Avhengige av tørkerammet USA
38 prosent av alle råvarer til norsk kraftfôr er import fra utlandet, og i fjor kjøpte landbruket 682.000 tonn kraftfôrråvare for å produsere «Godt Norsk»-kjøtt, ifølge Statens landbruksforvaltning. Det gjør at norsk matproduksjon påvirkes blant annet av den omfattende tørken i USA. Der tørker store deler av landet ut i 40 varmegrader, og halve landbruket er skadelidende. Det fører blant annet til at prisene øker på viktige kraftfôringredienser som soya, noe som igjen kan gi økte kraftfôrpriser.
- Det er tørke i USA og flom i Russland og i østen. Dette er et tydelig tegn på at det blir mer og mer vær på godt og vondt. For den norske bonden er klimaendringene i mange tilfeller positive, hvis du ser bort fra ekstremværet. Vi får en lengre vekstsesong og tilveksten blir frodigere, noe vi merker allerede. Tidligere har det vært for lite vann, men nå er det i ferd med å bli for mye, sier Hoen.
Selvforsynte småbruk
- Norge er i ferd med å bli avhengig av hjelp fra utlandet, men hva gjør vi når våre produsenter sliter enda mer enn oss med flom og tørke?
- Jeg mener det er aktuelt å dyrke mer proteiner i Norge. Vi har en global problemstilling. Mat er ikke så enkelt at du bare kan produsere alt på ett sted der hvor det er billigst. Vi må snart ta i bruk alle åkerlapper, og det er viktig at vi beholder de norske. Vi kan ikke bare importere, selv om det har vært enkelt til nå. Vi må bli mer selvforsynte, mener Hoen.
Kornbonden håper framtidens bonde driver mindre og mer variert.
- Småskalalandbruk hvor alle har «litt poteter, litt korn og litt gress» er i ferd med å forsvinne helt. Disse må tilbake i en viss grad, fordi en del jord ikke egner seg til å drive stort, sier han.
