Justisminister Grete Faremo (Ap) var til stede da de hemmelige tjenestene i går la fram en felles vurdering av trusselbildet i Norge (se sidesak). At politiet ikke kimser av terrortrusler etter 22. juli, fikk vi behørig bevis for etter at en beruset 27-åring skal ha truet med å sprenge Stortinget i forrige uke.

Tre boligblokker ble stormet, 41 mennesker, deriblant flere barn, ble evakuert fra leilighetene sine og store politistyrker sperret av Stortinget halve dagen under onsdagens aksjon.

I kjølvannet av aksjonen tok sikkerhetsekspert Bjørn Ivar Kruke ved Universitetet i Stavanger og Tore Bjørgo, professor ved Politihøgskolen, til orde for en kritisk debatt om hvordan vi møter terrortrusselen, for å sikre at vi ikke setter inn tiltak som rammer det åpne, norske samfunnet.

– Er vi på vei mot et lukket samfunn?

– Det er et viktig spørsmål. Det er vanskelig å svare et rent ja eller nei. Men vi må ta debatten, sier justisminister Grete Faremo til Dagsavisen.

 

Bekymret

Erling Johannes Husabø, jussprofessor ved Universitetet i Bergen, ønsker ikke å kommentere politiaksjonen, men sier han er bekymret for at myndighetene forhaster seg med å innføre antiterrortiltak som ytterligere invaderer uskyldige menneskers privatliv.

– Det er godt dokumentert gjennom rettsvitenskapelig forskning at land som har vært utsatt for terroraksjoner synes å ty til strengere lovgivning som kommer på kant med menneskerettighetene. Dette har vi sett blant annet i USA, Storbritannia og Spania, sier Husabø til Dagsavisen.

Han viser for eksempel til at Storbritannia for rundt ti år siden endret loven slik at man kunne holde utlendinger som man mistenkte for å være involvert i terrorplanlegging, innesperret uten straffesak på ubestemt tid.

– Utfordringen er å finne et rimelig balansepunkt mellom beskyttelse av samfunnet og respekten for enkeltmennesker og deres grunnleggende rettigheter, sier Husabø.

 

Menneskerettighetene

Husabø mener vi allerede er på ville veier. Han peker på Justisdepartementets forslag til endringer i straffeloven, som er basert på PSTs ønskeliste for lettere å kunne stoppe soloterrorister. Denne saken er nå under behandling i departementet. Et av forslagene er å gjøre det straffbart å anskaffe eller besitte informasjon som kan være nyttig til terrormål, med tanke på framtidige terrorhandlinger.

– Dette er et eksempel på et forslag som fort kan komme i strid med menneskerettighetene. Man kan for eksempel bli rammet av PSTs forslag hvis man søker opp bestemte typer informasjon på internett, noe som bryter med informasjonsfriheten, sier Husabø.

Et annet forslag er at PST får mulighet til å bruke tvangsmidler som skjult kameraovervåking, teknisk sporing, romavlytting og kommunikasjonskontroll, i enda større grad enn i dag.

Økt overvåking

Husabø er svært skeptisk til at PST får videre fullmakter til overvåking – før man vet hvor godt de eksisterende fullmaktene fungerer og før man vet hvor mange uskyldige som i dag får sine liv invadert av de hemmelige tjenestene.

Han viser til at Stortinget ga PST og det øvrige politiet økte fullmakter både i 1999 og i 2005, men at endringene først ble evaluert i 2008/2009 av det regjeringsoppnevnte Metodekontrollutvalget, der Husabø var blant medlemmene.

– Men da viste det seg at utvalget ikke hadde tilstrekkelige fullmakter til å gjennomføre en skikkelig evaluering, sier Husabø.

Utvalget konkluderte med at kommunikasjonskontroll hadde en eller annen form for effekt i rundt halvparten av sakene som ble etterforsket. Omfanget av uskyldige personer som blir avlyttet vet vi lite om, ifølge Husabø, annet enn at det er «ganske mange».

Han frykter at mange «små» antiterrortiltak, som innføres over tid, i sum kan innebære store innskrenkninger i privatliv og sivile rettigheter – og i sin tur gi oss et samfunn vi ikke ville ha vært bekjent av i dag.

– Jeg er bekymret for at vi havner i en situasjon der politikere under sterkt press innfører tiltak som vi ikke vet effekten av, og som kan føre til at vi får en lovgivning med mye «grums», sier Husabø.

Vanskelig balansegang

I tillegg til å ta stilling til PSTs forslag om betydelige endringer i den norske terrorlovgivningen, skal Grete Faremo i vår også legge fram en stortingsmelding, der hun tar for seg forslagene fra 22. juli-kommisjonen.

Justisministeren legger ikke skjul på at det å finne balansegangen mellom individets rettigheter og behovet for samfunnssikkerhet, er svært krevende.

– Disse spørsmålene må vi diskutere grundig med Stortinget før endelig vedtak. Det var også derfor jeg sendte forslagene ut på høring uten selv å gi noen anbefalinger, sier Faremo.

På spørsmål om økt bruk av kommunikasjonskontroll vil føre til at flere uskyldige privatpersoner får sitt privatliv krenket av PST, svarer hun slik:

– Det må vi jobbe hardt for å unngå. Vi er jo ikke der at vi diskuterer om PST skal ha mulighet til å bedrive kommunikasjonskontroll, men i hvor stor grad de kan gjøre det. Dette er ingen lett avveining, og vi må ha et bredt flertall i parlamentet før vi gir PST nye verktøy.

– Vet vi nok om effekten av kommunikasjonskontroll og om hvor mange uskyldige som blir overvåket?

– EOS-utvalget, Stortingets eget kontrollorgan med de hemmelige tjenestene, avgir årlig rapporter til Stortinget. Om det er nødvendig å gjøre nye evalueringer, kan ikke jeg si på stående fot, sier Faremo.

sturla.hanssen@dagsavisen.no