Torger Ødegaard (H), Oslos skolebyråd, mener kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) er altfor lite ambisiøs. Halvorsen har et uttalt mål om å redusere frafallet i videregående skole fra 30 til 25 prosent.

– 25 prosent er det nivået vi ligger på i Oslo i dag, og det er ikke godt nok. Vårt mål er at vi i løpet av fire år reduserer frafallet til ti prosent, sier Ødegaard til Dagsavisen.

Slår tilbake

For at Ødegaard skal nå dette målet, må elevene fanges opp tidlig. I snitt har Osloskolen toppet listene på nasjonale prøver de siste årene, men som Dagsavisen skrev mandag er ikke bildet rosenrødt overalt. Det er enorme forskjeller fra skole til skole.

Mer enn halvparten av femteklassingene ved sju Osloskoler – alle på østkanten med høy andel minoritetsspråklige – er på nivå 1 i leseferdigheter.

1 er det laveste nivået på en skala fra 1 til 3. Den anerkjente skoleforskeren Peder Haug uttalte til Dagsavisen at disse skolene kan bli taperfabrikker.

Og i går hevdet bystyremedlem Tone Tellevik Dahl (Ap) at det er en trend blant rektorer i Oslo å prioritere innsats mot flinke elever framfor de svake, men at rektorene bare følger byrådets gjeldende politikk.

Ødegaard mener Dahls påstand er «surrealistisk».

– Å si at vi gir opp de svake elevene er fullstendig absurd, sier Ødegaard.

Byrådets mål

I Oslo-budsjettet for 2011 har byrådet satt opp klare mål. 40 prosent av elevene på 5. trinn skal ligge på mestringsnivå 3 – det høyeste nivået – i leseferdigheter.

Men det er ingen klare måltall for hvor stor (eller liten) andel av elevene som skal ligge på mestringsnivå 1 og 2.

– Gir ikke dette et åpenbart insentiv til rektorer om å prioritere å heve elever fra nivå 2 til 3, framfor å heve elever fra nivå 1 til 2?

– Nei, det er jeg helt uenig i. Ingen kan være i tvil om at det er et soleklart mål for oss å heve alle elevene, og i særlig grad elever med særskilte utfordringer, sier Ødegaard.

Han viser til det samme budsjettet der det står at at «andelen elever som ligger under kritisk grense i lesing skal reduseres gjennom hele skoleløpet.»

– Vi tildeler dobbelt så mye ressurser til skoler der mange elever snakker dårlig norsk, som vi gjør til skoler der få elever snakker dårlig norsk. Vi gir høyere lønn til lærere på skoler som sliter for å rekruttere de beste dit, sier Ødegaard.

– Så du er ikke mer opptatt av å oppnå gode gjennomsnittsresultater enn å redusere skillene mellom skolene?

– Hvis jeg hadde vært det, ville jeg ha ment at man skal hemmeligholde resultatene på skolenivå, slik regjeringen vil. Jeg har i all min tid vært opptatt av å ha åpenhet om resultatene på hver enkelt skole, sånn at vi kan diskutere hva vi lykkes med og hva vi ikke lykkes med.

– Hva er de største utfordringene i Osloskolen i dag?

– Det er at vi har for dårlige resultater i lesing og matematikk på enkeltskoler og at for få fullfører videregående skole.

Avviser taperstempel

Han understreker at han tar avstand fra ordet «taperfabrikker».

– Jeg prøver ikke å undervurdere problemene, men vi har ikke taperfabrikker i Osloskolen. Jeg synes ikke noe om å klistre en sånn merkelapp i panna på rektorer og elever, sier Ødegaard.

– Hvorfor er det så store forskjeller mellom skolene?

– Det er store forskjeller på elevflokkenes sammensetning. Noen skoler har mange elever med kort botid i Norge og dårlige norskferdigheter.

Han mener samtidig at det ikke nødvendigvis er en sammenheng mellom elevenes bakgrunn og skoleresultater.

– Vi har 37 skoler der mer enn halvparten av elevene har minoritetsbakgrunn. 14 av de skolene gjør det bedre enn det nasjonale snittet. Da må vi gjøre noe riktig.

Ødegaard viser også til en ekstern rapport, utført for Utdanningsdirektoratet, som i 2008 slo fast at Oslo er flinkere til å løfte svake elever enn andre kommuner.

– Det er opplagt at dere ikke har klart det overalt?

– Nei, vi har ikke greid det overalt. Vi er ikke i mål. Vi kommer aldri i mål, fordi man kan alltid bli bedre. Det er derfor vi setter inn skreddersydde tiltak mot skolene som sliter mest, sier Ødegaard.